Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:527 (2001-2002)
Innlevert: 28.06.2002
Sendt: 01.07.2002
Svart på: 05.07.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Samarbeidsregjeringen varslet i Sem-erklæringen at det skulle settes i gang en regional konsekvensutredning for Barentshavet. Regjeringen har senere opplyst at det er brukt over 500 mill. kr på miljøundersøkelser i Barentshavet.
Kan statsråden gi en oversikt over hva disse 500 mill. kr er brukt til, hvilke rapporter som er inkludert i et slikt tall og hvem som har betalt og utført de rapportene det her er snakk om?

Grunngiving

Samarbeidsregjeringen varslet i Sem-erklæringen at det skulle settes i gang en regional konsekvensutredning for Barentshavet. I en pressemelding fra Olje- og energidepartementet den 14. mars 2002 sies det: "For Barentshavet er det for eksempel brukt over 500 millioner kroner på miljøundersøkelser, i regi av OED, andre forvaltningsorganer og oljeselskapene."
I Sem-erklæringen går det fram at Regjeringen skal vurdere om enkelte områder nord for Lofoten skal gjøres til petroleumsfrie fiskeriområder. Det er naturlig at disse vurderingene ses i sammenheng med konsekvensutredningsprosessen.
Olje- og energiminister Einar Steensnæs har ved flere anledninger, for eksempel i Dagsavisen 6. februar 2002, antydet at denne utredningen skal ta under ett år, og at det ikke skal settes i verk ny forskning i forbindelse med utarbeiding av en konsekvensutredning for Barentshavet.
Senterpartiet er bekymret for at kunnskapsstatus på dette området ikke gir et godt nok grunnlag for beslutninger om videre virksomhet i Barentshavet. Senterpartiet ønsker en utdyping fra statsråden om hva tallet 500 mill. kr peker tilbake på.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Offentlige myndigheter har brukt betydelige beløp på miljøundersøkelser i de nordlige havområder. Mange av studiene som er gjennomført er relevante for flere havområder, inkludert de nordlige. Det offentlige har brukt i størrelsesorden 3-400 mill. kr på miljøstudier med relevans for nordområdene. Vedlagt følger en tabell som oppsummerer noen av de viktigste studiene som er finansiert av offentlige myndigheter.
I tillegg til offentlige myndigheter har også industrien finansiert mange miljøundersøkelser i nordområdene. I en rapport utarbeidet av Alpha Miljørådgivning for Statoil er det beregnet at oljeindustrien har brukt ca. 200 mill. kr på slike undersøkelser.

Vedlegg til svar:

Forsknings- og utredningsmidler benyttet av det offentlige på konsekvensutredninger av oljevirksomhet på miljø og samfunn 1976 -1997

Program tittel År Budsjett Referanse

mill kr


Miljøvern departementet

Forskningsprogram om Havforurensninger 1977-1984 39 1),2)


Program for Oljevemberedskap 1977-1982 47

ProMare- Olje og arktiske økosystemer 1984-1989 40

HELP Havforskningen-egg og larveprogram 1986-1990 20

Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets sjøpattedyr prosjekt 1985-1990 40

Olje- og energidepartementet

AKUP Konsekvensutredninger av oljevirksomhet 1985-1995 90 3), 4), 5), 6)


Oceanisk måleprogram (OD) 1976-1996 140



Sum 416

1) The Fate and significance of oil in the Sea Miljøverndepartementet 1984 a

2) Forskningsprogram om Havforurensning, Faggruppens avslutningsrapport Miljøverndepartementet 1984 b

3) Åpning av Barentshavet Syd for leteboring, Konsekvensutredning Olje- og energidepartementet 1988

4) Åpning av Trøndelag I, Nordland m.m. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, Nærings- og energidepartementet 1993 a

5) Letevirksomhet i Skagerrak, Nordsjøen øst for 70 ø Nærings- og energidepartementet 1993 b

6) Oljeleting i det nordlige Barentshav, Sammenfatning av mulige virkninger Olje- og energidepartementet 1997