Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:528 (2001-2002)
Innlevert: 28.06.2002
Sendt: 01.07.2002
Svart på: 05.07.2002 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Nord-Aurdal kommune har fått avslag på søknad om ny utsettelse av permanente lokaler i forbindelse med grunnskolereformen. Som følge av utlysingfrister, innhenting av anbud m.m. kan bygget først stå ferdig høsten 2003. Avslaget grunngis med at andre kommuner i samme situasjon ikke har søkt om utsettelse. Begrunnelsen for avslaget synes underlig.
Bør ikke kvaliteten på prosjektet og oppfyllelse av intensjonene i Reform 97 være det avgjørende?

Grunngiving

Nord-Aurdal kommune fikk i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001 innvilget utsettelse fram til 1. august 2002 med å erstatte midlertidige lokaler, etablert i forbindelse med grunnskolereformen, med permanente. Kommunen ser seg imidlertid nødt til å søke om ytterligere utsettelse, fordi byggearbeidene av ulike grunner er utsatt. Det forprosjektet som lå til grunn for den forrige søknaden til departementet, møtte sterke motforestillinger både fra foreldre og lærere. For å imøtekomme innsigelsene og etablere et kvalitativt godt skolebygg, valgte kommunen derfor å revurdere de vedtatte planene. Det nye prosjektet har fått stor oppslutning. På grunn av krav til utlysingsfrister, innhenting av anbud m.m. vil det ta ytterligere tid før prosjektet er klart til igangsetting. Kommunen anslår at byggestart først kan komme i gang i sommer. Byggekomiteen vurderer det som mest realistisk at skolelokalene kan stå ferdig tidligst høsten 2003. Prosessen er også påvirket av at kommunen ikke ble informert om at forrige søknad om utsatt frist ble innvilget før etter åtte måneder. Kommunen har i dette tilfellet valgt å vektlegge kravene til et funksjonelt og godt skolebygg med gode arbeidsforhold for elever og lærere, selv om det har medført både merarbeid og merkostnader. Intensjonen med kompensasjonsordningen er å sette kommunene i stand til å tilby elevene lokaliteter i tråd med intensjonene i Reform 97. Det er vanskelig å skjønne departementets argument om at en ytterligere utsettelse vil være urettferdig ovenfor andre kommuner. Det urettferdige i denne saken synes å være at departementet straffer kommunen for å ta hensyn til brukerne og sørge for et kvalitativt resultat, mer enn at kommuner i samme situasjon velger ulikt mht. mulighet for utsettelse. Det sentrale bør være å sikre elevne en god skole og forhindre at kommunene får urimelig merbelastning som følge av grunnskolereformen.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Siste frist for ferdigstilling av permanente lokaler i forbindelse med Reform 97 var satt til 31. desember 2000. Konsekvensen av at midlertidige lokaler ikke ble erstattet med ferdigstilte permanente lokaler innen dette tidspunktet, ville være at kommunens investeringsramme ble redusert tilsvarende den delen av rammen som skulle ha dekket de investeringene som ikke var foretatt.
Kommunene har flere ganger, sist i St.prp. nr. 1 for 2001-2002, blitt varslet om at dersom de midlertidige lokalene ikke er erstattet med permanente innen fristen, vil investeringsrammen bli redusert. Departementet har henvendt seg til kommunene for å undersøke om midlertidige lokaler er erstattet med permanente. Som oppfølging av undersøkelsen besluttet Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 for 2001-2002 å nedjustere investeringsrammen med samlet 64 861 000 kr for de kommunene som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen fristen. Det vil si at de kommunene som ikke har gjennomført de investeringene som de er kompenserte for, vil få justert ned sin investeringsramme.
I brev av 7. juni 1999 bad Nord-Aurdal om utsatt frist for å ferdigstille permanente lokaler. Begrunnelsen var at kommunen skulle kjøpe Valdres videregående skole av Oppland fylkeskommune og deretter bygge om og tilpasse dette bygget for L97. Bygget skulle overtas 1. september 2001, med skolestart etter ombygging 1. august 2002.
Kommunen ble i brev av 21. desember 2000 informert om at saken skulle behandles av Stortinget våren 2001. I forbindelse med behandlingen St.prp. nr. 84 for 2000-2001, fikk Nord-Aurdal innvilget utsatt frist fram til 1. august 2002.
Våren 2002 søkte Nord-Aurdal om ytterligere utsettelse av fristen for ferdigstillelse av permanente skolelokaler. Begrunnelsen var at byggearbeidene av ulike grunner var utsatt. Denne gang avslo departementet søknaden fordi flere andre kommuner som ikke har overholdt fristen, nå vil få redusert sin investeringsramme.
Departementet ser det som viktig at forutsetningene for tilskudd til investeringskostnader ved grunnskolereformen blir respektert. En av forutsetningene var at fristen for ferdigstillelse skulle overholdes.