Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:566 (2001-2002)
Innlevert: 16.09.2002
Sendt: 16.09.2002
Svart på: 20.09.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): På Lillehammer ble det i forkant av OL bygd ut et stort fibernettverk for telekommunikasjon. Dette var en statlig investering, men nettet eies og forvaltes av Telenor. Lillehammer kommune og kompetanse- og teknologikrevende virksomheter har behov for tilgang til et slikt høykapasitetsnett. På tross av flere henvendelser fra kommunen til Telenor, har disse aktørene ikke fått tilgang på nettet.
Hva vil næringsministeren gjøre for at denne infrastrukturen kan bli til nytte for regionen?

Grunngiving

Teleinfrastrukturen var en nødvendig investering for telekommunikasjon til verden fra OL-arrangementet. Som med annen statlig investering til infrastruktur hadde dette likevel formål å gi regionen utviklingsmuligheter etter OL. Regionen har stort behov for ny næringsutvikling. Det ligger et stort potensial i utvikling av kompetanse- og teknologikrevende virksomheter. På Lillehammer er det et voksende miljø innenfor dette, med høyskolen, kunnskapsparken, militær- og høyskoletilbudet på Jørstadmoen m.m. En godt utbygd teleinfrastruktur vil være en forutsetning for å lykkes. Infrastrukturen ligger der og burde gi regionen en stor fordel. Lillehammer kommune har flere ganger henvendt seg til Telenor for å uttrykke sitt eget behov, og har som regional utviklingsaktør ønsket å få Telenor med på en felles utviklingsstrategi sammen med andre aktører det nettverket skulle utnyttes. Så langt har ikke Telenor imøtekommet dette. Nå bygger offentlig eiet elverk og andre nye fibernett. Dette virker samfunnsøkonomisk inkonsekvent når staten allerede har bygget ut et gedigent nettverk. Jeg er veldig klar over at Telenor skal drive kommersielt på lik linje med andre aktører. Poenget her er likevel at dette nettverket var en statlig investering for OL og for etterbruk, som regionen må dra fordeler av. Det synes meningsløst at dette nettet nærmest ikke er i bruk så mange år etter utbyggingen når behovet er der.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Investeringene i ny teleinfrastruktur i Lillehammer-regionen i forbindelse med de olympiske leker ble foretatt av daværende Televerket uten at det ble bevilget særskilte midler til formålet. Ved omdanningen av Televerket til Telenor AS ble denne infrastrukturen, på linje med annet infrastruktur forvaltningsbedriften eide, overført til det nye aksjeselskapet Telenor.
Tilgang til Telenors infrastruktur i Lillehammer-regionen reguleres ut fra samme regler som tilgangen til annen infrastruktur som Telenor eier. Regulering av tilgang, herunder vilkår for tilgang, til infrastrukturen er en oppgave som tillegger telemyndighetene, dvs. Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet. På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet bedt om en redegjørelse fra Samferdselsdepartementet, jf. vedlegg.
Det er verken riktig eller heldig at Nærings- og handelsdepartementet som eier foretar seg noe i forhold til Telenor i en sak som dette. Innenfor de rammer som reguleringsmyndighetene setter vil det være opp til selskapets administrasjon og styre å disponere selskapets aktiva i ordinær forretningsmessig virksomhet.

Vedlegg til svar:

Nærings- og handelsdepartementet

Deres ref
2002010899 2002/3912

Vår ref
02/2254-2 JR

Dato
19. september 2002

Spørsmål til skriftlig besvarelse til Nærings- og handelsdepartementet vedrørende tilgang til teleinfrastruktur

Den teleinfrastrukturen som ble etablert særskilt i forbindelse med OL i 1994 bl.a. på Lillehammer og som ble ansett å ha etterbruksverdi, ble finansiert over Televerkets ordinære investeringsbudsjett og aktivert i Televerkets balanse på samme måte som de ordinære investeringene i Televerkets nett på den tiden. Televerket var inntil 1. november 1994 forvaltningsbedrift og som sådan en del av staten, men det ble ikke bevilget særskilte midler over OL-budsjettet til dette formålet. På samme måte som øvrige anleggsmidler i Televerkets balanse ble denne infrastrukturen som var spesielt anskaffet for å håndtere ekstrabelastningen ved OL, overført til Telenor AS ved omdanningen av Televerket til aksjeselskap. Det som skiller disse anleggsmidlene fra øvrige anleggsmidler i Telenor er at de er anskaffet først og fremst for å ivareta et relativt stor, men meget tidsavgrenset behov. Avkastningen på disse investeringene må derfor antas å ha vært relativt liten så langt.
I spørsmålet fra representanten Rudihagen vises det til at aktører ikke har fått tilgang til denne infrastrukturen. Samferdselsdepartementet legger imidlertid til grunn at det er Telenors vilkår for tilgang som er bakgrunnen for spørsmålet.
Samferdselsdepartementet kan for sin del ikke se noen grunn til at tilgang til denne infrastrukturen eller tjenester produsert ved hjelp av denne skulle kunne kreves levert til andre vilkår enn tilgang og tjenester produsert i nettet for øvrig.

Med hilsen

Eva Hildrum e.f.

Jørn Ringlund