Skriftleg spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:584 (2001-2002)
Innlevert: 25.09.2002
Sendt: 26.09.2002
Svart på: 03.10.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): Forbrukerrådet har mottatt mange klager på hårfjerningsmiddelet Veet som viser seg å være helseskadelig. SNT vil ikke forby produktet, men mener det må merkes bedre. Forbrukerrådet mener det er lovstridig å selge helsefarlig kosmetikk i Norge.
Vil statsråden ta initiativ overfor SNT for at de helsefarlige hårfjerningsmidlene forbys, og hva har statsråden tenkt å gjøre for å føre bedre kontroll med at helsefarlige kosmetikkprodukter ikke skal selges i Norge?

Grunngiving

Siden 1. august i år har Forbrukerrådet fått 27 henvendelser fra forbrukere som har brukt Veet hårfjerningsmidler, og som har fått reaksjoner og skader på huden. Bak hver klage til Forbrukerrådet står det erfaringsmessig hundre misnøyde forbrukere.
Forbrukerrådet har mottatt klager på Veet hårfjerningsskum, Veet hårfjerningskrem, Veet Cold Wax Stripes og Veet hårfjerningsgelé.
Forbrukerrådet bad i slutten av august importøren av Veet-produktene, Herman Lepsøe AS, om umiddelbart å stoppe all markedsføring og trekke hårfjerningsproduktene tilbake fra markedet. Importøren har nå muntlig svart at man ikke ser noen grunn til å sette i verk noen tiltak. Lepsøe viser til produsentens representant i Danmark og den danske Miljøstyrelsen, som har vurdert produktene og markedsføringen av dem.
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) mener at hårfjerningsproduktetene er gode nok for det norske markedet hvis de er tydelig merket. Også i Danmark krever myndighetene at markedsføringen og bruksanvisning endres, men stiller ikke noe krav til selve produktet.
Forbrukerrådet er misfornøyd med SNT sin håndtering av saken, og mener at SNT ikke utnytter det regelverket de er satt til å forvalte godt nok. Det helt overordnede i regelverket er at det ikke er lov å selge produkter som kan medføre helsefare. Det er derfor uinteressant at produktets sammensetning og pH er i overensstemmelse med regelverket, så lenge det gir mange brukere hudreaksjoner og hudskader. Dette er forbudt, ifølge kosmetikkforskriften. Flere av forbrukerne som har klaget til Forbrukerrådet, har både fulgt bruksanvisningen og vært hos lege.
Flere saker de siste årene viser at kosmetikkregelverket er for svakt til å kunne beskytte forbrukernes helse og miljøet på en tilfredsstillende måte. Det er de akutte skadene som oppdages, men det er også viktig å forhindre at kosmetikk inneholder kjemiske stoffer som kan ha langtidsvirkninger på sikt, f.eks. at stoffene virker som hormonhermere, at de kan virke kreftfremkallende, at de kan gi fosterskader og at stoffene kan endre arveanleggene våre.
Helt vanlig hårfarge eller hårblekingsmiddel som du kjøper i butikken kan gi svært alvorlige helseskader. Reaksjonene som kan oppstå kan være alt fra hevelser, besvimelser, væskende sår, betennelser til utspillet hodebunn og voldsomt hårtap. Ifølge det danske forbrukerbladet Tænk+Test er det også rapportert om svært sterke allergireaksjoner, kalt anafylaktisk sjokk, som har ført til dødsfall etter bruk av hårfarge, både i USA (1997) og i England (2000).

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Saken startet i sommer med at det danske Forbrugerrådet begynte å motta klager på et nytt hårfjerningsprodukt som var kommet på markedet. Produktet det dreier seg om er Veet hårfjerningsskum. Det ble rapportert at forbrukere hadde problemer med vedvarende svie og kløe etter å ha brukt produktet. I de verste tilfellene var det rapportert forbrenningsskader. Forbrugerrådet kontaktet de danske kosmetikkmyndigheter i Miljøstyrelsen med oppfordring om å gripe inn med de nødvendige tiltak overfor Veet hårfjerningsskum. I løpet av sommeren mottok også det norske Forbrukerrådet slike klager på produktet.
Ifølge de opplysninger Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har mottatt, har Forbrukerrådet i perioden 1. august til 17. september mottatt 27 henvendelser fra forbrukere som har brukt Veet hårfjerningsmidler og fått ulike hudreaksjoner. Tolv av disse gjelder Veet hårfjerningsskum. Det opplyses at de fleste forbrukerne sier de har fulgt bruksanvisningen og noen har vært hos lege.
Miljøstyrelsen har tatt initiativ til å registrere klager på produktet over hele EU/EØS-området gjennom å kontakte de ulike nasjoners kosmetikkmyndigheter. SNT oversendte umiddelbart de klagene som var registrert hos Forbrukerrådet til Miljøstyrelsen. En kjenner til at det er registrert klager også i Sverige, Finland, Nederland og England.

Om produktet

Produktet har en meget omfattende bruksanvisning som må følges nøye. Eksempelvis må det ikke anvendes på skadet, irritert og solbrent hud, og produktet er ikke velegnet til hårfjerning i ansiktet. Ved første gangs bruk av produktet må det alltid gjennomføres en overfølsomhetsprøve 24 timer innen produktet skal benyttes, og det er viktig å skylle av med rikelige mengder vann. Skummet må virke i åtte minutter for at hårene skal løsne, men det står med store bokstaver at skummet maksimalt må sitte på i ti minutter. Tilsynsmyndigheten kjenner til at det er registrert irritasjon ved noe lengre virketid.
Dersom et hårfjerningsmiddel skal ha den ønskede effekten er det nødvendig med en tilstrekkelig konsentrasjon av thioglykolsyre. Produktet som helhet har en høy pH. Både bruken av thioglykolsyre i hårfjerningsmidler og produktenes pH er regulert i det europeiske kosmetikkdirektivet, og de tilsvarende bestemmelser gjelder i den norske kosmetikkforskriften.
Statens næringsmiddeltilsyn har basert sin avgjørelse på at danske myndigheter har utført en omfattende vurdering av produktet. I denne vurderingen ble det konkludert med at verken innholdsstoffene i produktet eller pH-verdien er i strid med bestemmelsene i det europeiske kosmetikkdirektivet.
Det kan imidlertid være grunnlag for å stille spørsmål ved produkter der kun marginale fravikelser fra bruksanvisningen kan være tilstrekkelig til å framkalle en irritasjon.

Tiltak som er iverksatt

Straks etter at danske myndigheter (som må anses som ledende i Europa på denne saken) kunngjorde sine tiltak den 10. september krevde Statens næringsmiddeltilsyn at importøren av produktet endret merkingen av Veet hårfjerningsskum for å fremheve viktigheten av å følge bruksanvisningen og advarslene på produktet. Den endrede merkingen er identisk med hva danske myndigheter krever.
Det er mulig at noen av skadene som karakteriseres som etseskader, har oppstått fordi bruksanvisningen ikke i tilstrekkelig omfang har henledet forbrukernes oppmerksomhet til de mange detaljerte opplysningene som må følges ved bruk av produktet. SNT er derfor av den oppfatning at de merkeendringer som er innført med en tydeligere bruksanvisning og fjerning av villedende merkepåstander som blid/skånsom hårfjerning vil redusere sannsynligheten for feilbruk av Veet hårfjerningsskum.
Videre understrekes det at det bare er danske og norske myndigheter som har funnet grunn til å sørge for en strengere merking, til tross for at produktet finnes på markedet i en rekke land i Europa. Det kan videre opplyses om at det er solgt om lag 150 000-200 000 enheter av produktet i Norge.
Jeg kan for øvrig opplyse at SNT foreløpig ikke har mottatt noen legeerklæringer eller annen tilstrekkelig dokumentasjon på helseskader som gjør det mulig å gripe inn med strengere tiltak, som forbud, overfor Veet hårfjerningsskum.
Miljøstyrelsen undersøker for tiden alle hårfjerningsmidler på det danske markedet. Hovedsakelig dreier det seg om internasjonale produkter som er i salg over hele Europa. Departementet viser til at den norske tilsynsmyndigheten følger dette arbeidet nært, og i lys av hva som avdekkes i denne kartleggingen kan det være aktuelt å komme med innspill til EU-kommisjonen med oppfordring om et strengere regelverk for denne typen produkter. Det kan iverksettes nasjonale tiltak dersom den danske kartleggingen eller annen dokumentasjon dokumenterer behov for dette.

Litt om kosmetikkregelverket

Kosmetiske produkter omfattes av EØS-avtalen, og EUs omfattende kosmetikkdirektiv er bindende for Norge. Direktivet er implementert i kosmetikkforskriften som er gitt med hjemmel i næringsmiddelloven. EUs kosmetikkregelverk er basert på risikovurderinger foretatt av den vitenskapelige komité for kosmetikkområdet. EU arbeider for tiden meget aktivt med ytterligere å stramme inn bestemmelsene som gjelder bruken av ulike stoffer i kosmetikk. I den 26. endringen av stofflistene tidligere i år ble bl.a. 28 allergifremkallende duftstoffer forbudt, og det ble innført bruksbegrensninger for 60 hårfargestoffer. Norge deltar aktivt i EØS-arbeidet, og etter norsk initiativ kom det i denne omgang også inn en bestemmelse som meget strengt regulerer forekomsten av eventuelle spor av akrylamid i produktene. I fjor brukte Norge sikkerhetsklausulen mot fire reprotoksiske glycoletere som EU nå innarbeider forbud mot.
Kosmetikkprodukter kan trekkes ut av handelen dersom det foreligger et tilstrekkelig grunnlag som viser at normal bruk eller bruk som med rimelighet kan forventes, medfører helsefare. Rettslig grunnlag for å kreve produktet trukket ut av handelen er kosmetikkforskriften §§ 3, 4 og 23. Det er en forutsetning for å definere et produkt som helseskadelig at forbruker som har fått skade har fulgt bruksanvisningen og tatt hensyn til annen merkeanvisning av betydning for trygg bruk av produktet (§ 4).
Av andre elementer i dette regelverket fremheves krav om at samtlige ingredienser skal være deklarert på produktene. Nesten ingen andre produkttyper har et slikt krav. Produsenter og de som importerer til EØS-markedet skal ha liggende dokumentasjon tilgjengelig for tilsynsmyndigheten som ved toksikologiske undersøkelser godtgjør at produktet er trygt i bruk. Regelverket for tillatt bruk av stoffer er ellers meget detaljert og omfattende, og endres hvert år i skjerpende retning på grunnlag av ny kunnskap.
For tiden arbeides det med å innføre en positivliste for hårfargestoffer, samt forbud mot stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, mutagene og reprotoksiske (CMR-stoffer). Svært få CMR-stoffer er i bruk i dag. Det arbeides også med å innføre en mer omfattende BSE-relatert bestemmelse. Om kort tid vil EØS-regelverket være enda mer omfattende enn i dag.
I tillegg til de forbud og reguleringer som fremkommer av EUs kosmetikkdirektiv er det i Norge forbudt å bruke stoffer i kosmetiske produkter som Statens legemiddelverk (SLV) definerer som legemiddelstoff. EU arbeider med å ta inn omtrent samme bestemmelse i sitt regelverk. Foreløpig har altså Norge et strengere regelverk for kosmetiske produkter enn EU.
I og med at næringsmiddelloven inngår i arbeidet med en ny samlet matlov fra jord/fjord til bord kan det bli aktuelt å utarbeide en egen kosmetikklov i løpet av de kommende årene.

Tilsynet med produktene

I Norge stilles det omtrent like store offentlige midler til disposisjon for tilsynet med kosmetiske produkter som det gjøres i våre nordiske naboland. Norge har etablert et register over ansvarlige markedsførere.
Det er i bruk ca. 20 000 produkter til enhver tid. EUs oversikt over kosmetikkingredienser omfatter over 7 000 stoffer, mens bare ca. 500 er faktisk i bruk. Ca. 350 stoffer er for tiden regulert, mens 451 er forbudt. Det sier seg selv at det ikke er mulig å kontrollere alle disse produktene og bestemmelsene til enhver tid. Det tas imidlertid kontinuerlig prøver for kontroll med at markedsførerne respekterer utvalgte gitte bestemmelser. I tillegg får Norge informasjon og følger opp meldinger fra andre land innen EØS-området om skadelige produkter på det felles marked (Rapex).
Jevnlig gjennomføres det også kartleggingsprosjekter for å få oversikt over tilstandene i markedet med hensyn til forskjellige forhold som stoffbruk, merkeforhold og om produktene holder mål med hensyn til deklarert effekt og mikrobiologisk kvalitet. Som på alle områder må det prioriteres innenfor gitte rammer og kontrolleres at produktene holder hva de lover.
Tilsynet vil bli styrket i tiden fremover ved at det er besluttet å opprette et meldesystem der forbrukere som erfarer skadevirkninger som sensibilisering/allergi, irritasjon, etsing, kan oppsøke hudleger/KNT som så rapporterer til tilsynsmyndigheten i de tilfeller der virkningen åpenbart er relatert til produktbruken. Et liknende system ble etablert for noen år siden når det gjelder matvareallergi. En vil bygge på erfaringene med dette systemet og erfaringer som svenske myndigheter har med sitt system der hudleger årlig rapporterer om ca. 50 produktrelaterte tilfeller som så følges opp av tilsynsmyndigheten. Flere andre land i EØS har tilsvarende meldesystemer.
Kontrollen med produktene som i dag utføres av SNT vil bli overtatt av det nye Mattilsynet når dette er etablert og i virksomhet.
Jeg vil ellers fortløpende vurdere behovet for å utvide arbeidet på området, bl.a. kontrollen med at markedsførerne respekterer bestemmelsene om stoffbruk, merking og påbudte produktopplysninger.