Skriftleg spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:19 (2002-2003)
Innlevert: 11.10.2002
Sendt: 11.10.2002
Svart på: 17.10.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har vært etterlyst en politisk behandling av grunneiernes rettigheter i forhold til linjeeier som tidligere har fått kostnadsfri anledning til å benytte grunn til linjer og for installasjoner og linjer.
Vil statsråden se på dette saksforholdet og komme tilbake til Stortinget med en utredning og forslag som styrker grunneiernes stilling i forhold til linjeeierne som driver med profittformål?

Grunngiving

Det har i den siste tiden vært fokus på rettighetene grunneierne har i forhold til linjer som går over sine eiendommer.
Det var tidligere en utbredt holdning at grunneierne ikke krevde "leie" fra linjeeierne, det være seg telefoni og elektrisitet, siden disse tjenestene var offentlig eide og disse ble ansett som en del av de offentlige basistjenestene som kom alle til gode.
I dag er mange av linjeeierne private aktører. Disse tar i mange tilfeller leie fra andre for at disse skal benytte linjene eller strekke egne linjer med utgangspunkt i de installasjonene som hovedlinjeeier har fått satt opp, på andres eiendommer.
Flere grunneiere som for flere år siden, uten leie eller kompensasjon, avstod grunn til installasjoner og stolper, reagerer i dag på at linjeeier beriker seg uten at grunneierne som har fått ulemper pga. linjene får en rettmessig andel av linjeleien som oppkreves. Dette gjelder spesielt i de tilfellene der linjeeier ikke er en offentlig yter av basistjenester, men en privat instans med profittformål.
Det har vært flere rettssaker om denne og liknende saker, men det har vært etterlyst en politisk behandling av grunneiernes rettigheter i forhold til linjeeier som tidligere har fått kostnadsfri anledning til å benytte grunn til linjer og for installasjoner og linjer. Spesielt der hvor private selskaper har tatt over linjer til tidligere kommunale eller statlige selskaper, og nå tar linjeleie fra andre for at disse skal kunne benytte seg av linjene.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Mulighetene for å anlegge teleinfrastruktur er helt nødvendig for å oppnå politiske målsettinger på teleområdet bl.a. om å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.
Framføring av infrastruktur som berører fremmed eiendom (privat eller offentlig) vil måtte baseres på avtale mellom grunneier og utbygger der det ikke finnes særskilt rettsgrunnlag for framføringen. Med framføringsrett menes i teleregulatorisk sammenheng vanligvis adgangen til å anlegge teleinfrastruktur i form av utstyr for framføring av telekommunikasjon på, over, gjennom eller under eiendom som ikke eies eller disponeres på annet grunnlag av den som anlegger teleinfrastrukturen.
Slikt særlig rettsgrunnlag om eiendomsinngrep (ekspropriasjon) finnes på teleområdet i lov av 23. juni 1995 om telekommunikasjon. I tillegg gjelder lov av 23. oktober 1958 nr. 3 om oreigning av fast eigedom også på telekommunikasjonsområdet, jf. § 2 nr. 9 som bestemmer at Kongen (delegert til Samferdselsdepartementet) kan gjøre vedtak om ekspropriasjon til "telefon og telegrafstell". I alle tilfeller hvor det er aktuelt å gå til ekspropriasjon, enten det skjer med hjemmel i teleloven eller oreigningsloven, må det ekspropriasjonsrettslige grunnvilkår om at inngrepet "tvillaust er meir til gagn enn til skade", være oppfylt.
Det er en plikt for den som har eller får tillatelse til ekspropriasjon å betale erstatning til den som rammes, uavhengig av om dette er det private eller det offentlige, etter vanlige ekspropriasjonsrettslige regler. I henhold til teleloven § 10-2 skal det imidlertid ikke betales vederlag til eieren eller den som har bruksrett til eiendommen dersom formålet med inngrepet er å knytte eiendommen til offentlig telenett, dvs. telenett som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten. Bakgrunnen for dette er å ivareta det offentliges eller sluttbrukernes interesser i en hensiktsmessig utnyttelse av ressurser til telekommunikasjonsformål.
I alle andre tilfeller enn der formålet er å knytte eiendommen til offentlig telenett, skal det altså betales vederlag for byrder som ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettige. Byrder vil være båndleggelse/erverv av grunn, samt ulemper som følge av anlegg. Enten det er teleloven eller oreigningsloven som er hjemmelslov for inngrepet, skal vederlagets størrelse som hovedregel fastsettes ved skjønn - med mindre partene blir enige.
I spørsmålet settes det fokus på tilfeller der linjeeiere leier og/eller selger overskuddskapasitet på sine linjer, uten at grunneierne får leie eller annen kompensasjon for dette. I ekspropriasjonsretten er det et prinsipp at det er byrder/tap for grunneier eller bruksberettiget som skal erstattes. Spørsmålet om hvorvidt grunneier eller bruksberettiget har krav på erstatning/tilleggserstatning som følge av at linjeeier leier/selger ut overskuddskapasitet på sine linjer, vil først og fremst måtte avklares med bakgrunn i om det har oppstått et særskilt tap for grunneier eller bruksberettiget. Som det nevnes i spørsmålet har det vært flere rettssaker som har behandlet slike problemstillinger.
Sett fra mitt ståsted bygger det regelverket som er skissert over på en god balanse mellom hensynet til grunneiernes rettigheter på den ene siden og hensynet til å oppnå viktige telekommunikasjonsformål og spesielt pålagte dekningsforpliktelser på den annen side. Regelverket gjør det klart at i de tilfeller det skal ytes vederlag til eier eller bruksberettiget for den byrden ekspropriasjonsvedtak medfører, må partene enten bli enige gjennom forhandlinger eller vederlaget fastsettes via skjønn. Ved forhandlinger mellom partene, eller i forbindelse med skjønnet, er det opp til partene å legge fram krav. Eksempel på slike krav kan være at grunneier eller bruksberettiget ønsker å få en erstatning for det tilfellet linjeeier vil leie/selge ut overskuddskapasitet på sine linjer.
På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for å legge fram forslag om endringer i den teleregulering som Samferdselsdepartementet forvalter. Dagens regelverk gir en ramme for når det skal ytes vederlag for ekspropriering og ikke. Konkrete avgjørelser innenfor den rammen lovverket stiller må tas i forbindelse med skjønn/forhandlinger.