Grunngiving

Ved en nasjonal krisesituasjon vil beredskapslovgivningen kunne tre i kraft. Dette kan skje både gjennom krisesituasjoner med direkte tilknytning til norsk territorium, så vel som gjennom ikrafttredelse av artikkel 5 i Atlanterhavspakten, jf. NOU 1995:31. Beredskapsloven gir da hjemmel for at lovgivning og annen myndighetsutøvelse kan delegeres nedover i det offentlige myndighetsapparatet, og dermed utøves av andre offentlige organer enn storting, regjering eller departementene. Slik myndighetsutøvelse med hjemmel i beredskapslovgivningen kan innebære lovendring av enhver art, så lenge lovendringen ikke strider mot Grunnloven. I teorien kan dermed også pasifistenes rett etter militærnekterloven synes å falle bort med hjemmel i beredskapsloven, herunder pasifistens rett til å nekte å delta i det militære forsvaret av landet. Dersom denne oppfatningen er riktig, har man en situasjon der pasifisten etter norsk rett har rett til nekte å bære våpen i fred, men teoretisk sett ikke nødvendigvis i en krigs- eller krisesituasjon. Dette kan ikke være i tråd med den enkelte militærnekters forutsetninger til å nekte å delta i det militære forsvaret av landet.