Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:72 (2002-2003)
Innlevert: 04.11.2002
Sendt: 04.11.2002
Svart på: 12.11.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): De statlige helseforetak viderefører økonomiske rammer etter tidligere kostnadsnivå. Når det brukes historiske tall, fører det til at sykehus som har vært kostnadseffektive, kan komme svært dårlig ut.
Hvordan vil helseministeren gripe inn og sørge for at økonomisk skjevfordeling innenfor de ulike regionale helseforetak blir rettet opp?

Grunngiving

Bakgrunnen for spørsmålet er den økonomiske skjevfordeling som mange sykehus opplever etter at de har blitt statlige helseforetak. Sykehus som tidligere har drevet kostnadseffektivt, vil i mange tilfeller komme dårlig ut med den nye modellen. Som eksempel vises en tabell fra Samdatarapport 2001. Dette er sammenliknbare foretak i Helse Øst 2001.

Kostnadsnivå Helse Øst:

Sjukehus Antall pas. Kostnad/pas. Totalt
SSH i Østfold 51715 28106 1453,5 Mkr
SSH i Hedmark 39670 27363 1085,4 Mkr
Oppland s.sjukehus 37639 24408 918,6 Mkr

Flere av sykehusene vil også få høye lønnskostnader fordi de har hatt lavere lønnsnivå da fylkeskommunen drev sykehusene. Det kan være riktig med lønnsøkning, men for sykehus som har drevet svært effektivt, blir det ekstra vanskelig. Sentralsykehuset i Oppland (OSS) mener at de ikke greier å hente ut mer effektivitet til tross for lønnsøkning. For sykehus som har drevet kostnadseffektivt og får inntektssiden prolongert på dette nivået, kan ikke bære den økte utgiftssidene uten at det i stor grad går utover produksjonen. Målet om likeverdige helsetilbud uansett alder, bosted og kjønn blir umulig å oppfylle dersom ikke den økonomiske skjevfordelingen rettes opp.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det er riktig som representanten Enger påpeker i sitt spørsmål at det er til dels store forskjeller i kostnadseffektivitet mellom sykehus. Disse ulikhetene er noe som de regionale helseforetakene har overtatt fra fylkeskommunene, og som de regionale helseforetakene i oppstartsåret av reformen har hatt begrenset mulighet til å gjøre endringer i. Det er en av hovedmålsettingene i reformen å få en bedre utnyttelse av den omfattende andelen som spesialisthelsetjenesten legger beslag på av de samlede ressurser vi bruker på velferdsgoder, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) hvor det bl.a. heter:

"Målet med proposisjonen er å legge grunnlaget for en helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og å lovfeste et tydelig statlig ansvar, foruten å legge til rette for bedre utnyttelse av de ressursene som settes inn i sektoren og derved sikre bedre helsetjenester til hele befolkningen."

Det er hevet over tvil at det er et stort potensial for bedre ressursutnyttelse innen spesialisthelsetjenesten, og det er en utfordring for de regionale helseforetakene å klare å hente ut dette. For å få dette til er et viktig virkemiddel å bruke de positive erfaringene fra de beste og mest kostnadseffektive sykehusene slik at de andre sykehusene kan oppnå større kostnadseffektivitet. De regionale helseforetakene har gjennom 2002 fått mulighet til å gjøre nærmere analyser av hvordan ressursfordelingen er mellom de enkelte foretak i sine respektive regioner. Med dette som utgangspunkt kan de danne seg et mer presist bilde av hvilke utfordringer de enkelte helseforetak står overfor.
Stortinget bevilger midler til de fem regionale helseforetakene. Det er styrene i de regionale helseforetakene som har ansvaret for å fordele videre disse midlene til de enkelte helseforetak i regionen. Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002) ble helseforetakene pålagt et betydelig effektiviseringskrav. Når effektiviseringstiltak skal gjennomføres, er det en oppgave for de regionale helseforetakene å gjøre dette på en slik måte at dette bedrer effektiviteten i de minst kostnadseffektive sykehusene og gir incentiver til fortsatt fokus på bedre ressursutnyttelse.
Når det gjelder lønnsveksten vil denne få virkning for alle helseforetakene. Lønnsnivået i effektive sykehus vil nødvendigvis ikke være lavere enn i mindre effektive sykehus, men de samlede lønnskostnadene kan være lavere nettopp fordi man driver på en kostnadseffektiv måte.