Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:105 (2002-2003)
Innlevert: 19.11.2002
Sendt: 19.11.2002
Svart på: 25.11.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det norske seismikkselskapet TGS-NOPEC har inngått kontrakter med to oljeselskaper som vil kartlegge sjøbunnen utenfor Vest-Sahara. Norge har i FN arbeidet for å gi Vest-Sahara selvbestemmelse, i samsvar med FNs resolusjoner.
Hva synes utenriksministeren om at et norsk selskap tilrettelegger for at oljeselskaper skal kunne ta naturressurser ut av et okkupert område, og kan det være aktuelt å be selskapet om å stanse denne tilretteleggingen?

Grunngiving

Jeg viser til ulike artikler om etikk i næringslivet samt spesielt til oppslag i Stavanger Aftenblad fredag 15. november 2002. Dessuten vises det til at eventuelle funn av olje- og gassressurser i området, neppe vil gjøre arbeidet for å nå målet om et fritt Vest-Sahara enklere. Det vises også til FNs mangeårige arbeid med Vest-Sahara, samt bl.a. flyktningens vanskelige situasjon i området.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Det er folkerettslig ingen tvil om at Vest-Sahara fortsatt er å betrakte som et ikke-selvstyrt område. Folkeretten legger begrensninger på okkupasjonsmakten og andres adgang til å utnytte naturressurser i omstridte områder, med mindre utforskningen og utnyttelsen av disse ressursene skjer i det ikke-selvstyrte områdets interesse og med sikte på områdets mulighet til å utøve selvbestemmelsesretten. Inntil den pågående meklingsprosess i regi av FN munner ut i en endelig fastsettelse av Vest-Saharas status, vil norske offentlige myndigheter ikke opptre på en måte som kan tas til inntekt for et bestemt utfall av FNs meklingsprosess eller bli utledet som norsk anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara. Offentlig norsk støtte og medvirkning til marokkansk næringsutvikling mht. Vest-Sahara gjennom bruk av norske selskaper, vil kunne hevdes å ha en slik virkning, særlig der næringsutviklingen er et ledd i en nasjonal marokkansk kommersialiseringsstrategi.
Norske myndigheter vil derfor ikke kunne bistå med eller tilråde norsk næringslivsengasjement som innebærer deltakelse og direkte investeringer i selskaper som etableres i Vest-Sahara, eller driver aktivitet spesifikt rettet mot sokkelen eller i farvannene utenfor. Unntak kan tenkes der slike satsinger inngår i en overordnet multilateral bistands- og utviklingsstrategi til beste for befolkningen i Vest-Sahara, og som ikke får innvirkning på suverenitetskonflikten.
Det er min holdning at norske selskaper bør vise tilbakeholdenhet når det gjelder investeringer i slike folkerettslig omstridte områder, og dette er en holdning som formidles også av vår ambassade i Rabat ved forespørsler. Norske myndigheter har imidlertid ikke noe grunnlag for å nekte norske selskaper å engasjere seg i denne type virksomhet. Jeg vil likevel sørge for at TGS-NOPEC får en generell orientering om norske myndigheters holdning til kommersiell virksomhet knyttet til Vest-Sahara.