Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:113 (2002-2003)
Innlevert: 20.11.2002
Sendt: 21.11.2002
Svart på: 27.11.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Samferdselsministeren skriver i sitt tilsvar av 31. oktober d.å. til undertegnedes spørsmål nr. 48 at tilsynet med flygende personell må bli bedre, men at det er uklarheter i ansvarsfordelingen mellom Luftfartstilsynet og Arbeidstilsynet.
Kan samferdselsministeren redegjøre for hva som er uklart i ansvarsfordelingen mellom disse to etatene, som gjør det vanskelig for Luftfartstilsynet å utøve sin tilsynsplikt?

Grunngiving

Det henvises til rapporten fra Rogalandsforskning "Arbeidsmiljø for piloter i CHC-HS" hvor Luftfartstilsynet karakteriseres som en svak og tilbaketrukket aktør. Luftfartstilsynet har etter arbeidsmiljøloven tilsynsansvaret for flygende personell, og dermed bl.a. ansvaret for de tre helikopterflygerne som er fratatt jobben pga. tinnitus og de 15 flygerne som det siste året har fått tinnitusen godkjent som yrkessykdom.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Jeg viser til mitt brev av 31. oktober 2002 hvor jeg presiserte at det er arbeidsgivers ansvar å påse at virksomheten oppfyller de krav som følger av arbeidsmiljølovgivningen, jf. begrunnelsen for spørsmålet der Luftfartstilsynet tillegges ansvaret for at flere helikopterflygere i CHC-HS har fått hørselsskader som yrkessykdom. Tilsynsmyndighetenes ansvar er på basis av gjeldende lovgivning og innenfor de gitte ressursmessige rammer, å innrette tilsynsvirksomheten på en måte som totalt sett er best mulig egnet til å avdekke mangler og svakheter ved selskapenes/ arbeidsgivernes virksomhet.
Tilsynsansvaret for arbeidsmiljøet innen sivil luftfart er i dag delt mellom to etater; Arbeidstilsynet og Luftfartstilsynet. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 23-33A, 46A og §§ 52-82 blir overholdt. Luftfartstilsynet skal føre tilsyn i henhold til §§ 74 og 77-82 og med gjennomføringen av arbeidsmiljølovens øvrige bestemmelser i samsvar med § 9 i forskrift av 21. februar 1986 nr. 540. Lovens kap. 10, med unntak av § 46A, er imidlertid ikke gjort gjeldende for sivil luftfart.
I mitt brev av 31. oktober 2002 henviste jeg til at det fra flere hold har vært påpekt uklarheter om fordelingen av tilsynsansvaret. Ovennevnte forskrift fra 1986 sier imidlertid klart hvilke bestemmelser i arbeidsmiljøloven som det respektive organ har ansvaret for å føre tilsyn med. Det har imidlertid vist seg å kunne være gråsoner i praktiseringen av ansvarsfordelingen av tilsynet med enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Eksempel på dette har vært arbeidsmiljøloven § 12 og hvilket organ som bør ha tilsynsansvaret med saker som ikke er relatert til forhold om bord i luftfartøy bl.a. i tilfeller hvor det er påberopt at flygende personell utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden fra arbeidsgiverens side. Her har spørsmålet reist seg om Luftfartstilsynet er det rette organet for tilsyn med psykososiale forhold som ikke er relatert til flyoperative forhold.
Selv om forskrift av 22. juni 1993 nr. 787 om støy på arbeidsplassen ikke er gjort gjeldende for flygende personell, har arbeidsgiver likevel i medhold av arbeidsmiljøloven § 14 en selvstendig plikt til å foreta en kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten og iverksette nødvendig tiltak. Det er ingen uenighet eller uklarhet om at Luftfartstilsynet har den del av tilsynsansvaret som omhandler støynivået inne i et luftfartøy. At nettopp dette tilsynsansvaret nå bør er vies bør oppmerksomhet, har derfor primært sammenheng med manglende kompetanse på dette feltet. Som jeg har redegjort for i mitt brev av 31. oktober 2002, er imidlertid Luftfartstilsynet nå i ferd med å avbøte dette.
Departementet har tatt initiativet til at det nedsettes en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se nærmere på bl.a. hensiktsmessigheten av den nåværende delingen av ansvaret for tilsynet med gjennomføringen av arbeidsmiljøloven for det flygende personell, og hvilke forskrifter gitt i medhold av arbeidsmiljøloven som bør gjøres gjeldende for flygende personell, derunder bl.a. forskrift av 22. juni 1993 nr. 787 om støy på arbeidsplassen.
For øvrig kan jeg opplyse at Luftfartstilsynet i brev av 12. november 2002 har bedt CHC Helikopter Service innen utgangen av året om å få en oppdatering med en oversikt over tiltak som er gjennomført siste året og hvilke tiltak som planlegges gjenoppført vedrørende oppfølging av arbeidsmiljøet for flygere relatert til støy i cockpit. Luftfartstilsynet har også bedt om at forslagene som framkommer i rapporten fra Rogalandsforskning om bl.a. oppgradert vernetjeneste for flygere, blir kommentert særskilt.