Skriftleg spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:190 (2002-2003)
Innlevert: 13.12.2002
Sendt: 16.12.2002
Svart på: 20.12.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Justiskomiteen skriver i innstillingen til budsjettet for 2003 at kvinner og menn må sikres likeverdige soningsvilkår.
Mener justisministeren det er forsvarlig og i tråd med et slikt likeverdighetsprinsipp å plassere 4 kvinner sammen med 27 menn på avdeling Osterøy, med uoversiktlige omgivelser og lav bemanning, eller vil han umiddelbart ta affære for å sikre kvinnene trygge og likeverdige soningsforhold?

Grunngiving

Bergen fengsel hadde et kvinnehus med åtte plasser på avdeling D som er den åpne avdelingen rett utenfor muren. Det var vanskelig å få fylt opp alle plassene og i forbindelse med at det ble satt fokus på soningskøen og alle plassene skulle fylles opp, ble det bestemt å bare ha menn på avdeling D. Dette hadde også med økonomi å gjøre: Dersom en ikke hadde fylt opp avdelingen, ville en få kutt i tildelte midler. Noen kvinnelige innsatte gikk til Likestillingsombudet, og det førte til et krav om likeverdige soningsforhold for kvinner og menn.
På avdeling Osterøy er det boenheter med plass til fra fire til seks innsatte og det ble bestemt at de skulle ta i bruk en enhet med fire plasser til kvinner. Avdeling Osterøy ligger på ei øy, Ulvsnesøy, som er på 92 mål. Det er plass til 31 innsatte. Det er vanskelig, kanskje umulig, å ivareta jentenes sikkerhet og trygghet i forhold til overgrep eller sexpress. Dette både fordi omgivelsene er uoversiktlige og bemanningen er lav; elleve fengselsbetjenter i turnus som er fordelt slik: to om formiddagen, tre om ettermiddagen, to i helgene, og om nettene er det én våken og én sovende. Samtidig har avdelingen mange framstillinger, både med enkeltinnsatte og grupper, noe som medfører at de ofte bare er én på vakt i helgene og til dels også om ettermiddagene. Skjer det noe som gjør at de må ha forsterkninger, må disse hentes med båt.
Ifølge ansatte ved denne avdelingen, vil det bli vanskelig å jobbe med kvinnenes spesielle problemstillinger når de er omgitt av så mange mannlige innsatte. De begrensningene som er lagt på kontakt mellom mennene og kvinnene er at de ikke får lov til å gå på besøk til hverandres hus. Det betyr at dersom mennene ikke trives med dem de bor sammen med, så har de fem andre hus de kan besøke, mens kvinnene ikke har noen. Uteområder og fellesrom kan alle benytte seg av.
Konklusjonen ut fra dette må være at ovennevnte forhold ikke tilfredsstiller kravet om likeverdighet i soningsforholdene. SV mener justisministeren må ta initiativ for å få på plass en egen åpen avdeling for kvinner. Der burde en også kunne gi tilbud om mor og barnesoning. Av de land det er naturlig for oss å sammenlikne oss med, er vi, ifølge Juridisk Rådgivning for Kvinner, det eneste landet som ikke har et slikt tilbud. I mellomtiden bør justisministeren straks ta initiativ for å sikre en ordning som medfører at kvinnene på Osterøy snarest blir tilbakeført til Bergen fengsel. Situasjonen ved avdeling Osterøy er etter SVs mening uforsvarlig.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Ved Bergen fengsel har ledelsen til en hver tid vært opptatt av å kunne tilby kvinner like gode og varierte soningsforhold som menn, herunder tilbud om åpen soning og mulighet for frigang. De har etter nedleggelen av kvinneboenheten ved Bergen fengsel, avdeling D, arbeidet for å finne alternativer som kunne gi kvinner like muligheter for gjennomføring av straff som menn.
Bakgrunnen for avviklingen av tilbudet for kvinner i avdeling D er at antallet kvinner som kvalifiserer for straffegjennomføring i åpent fengsel ved Bergen fengsel i den senere tid har variert mellom to til fire personer. Boenhetene ved Bergen fengsel, avdeling D, har plass til åtte innsatte. Ut i fra en total vurdering har man ikke funnet det forsvarlig at kvinner og menn oppholder seg i samme boenhet, og det kan ikke forsvares i en situasjon med økende soningskø og ha så lav kapasitetsutnyttelse i en av boenhetene.
Fra og med november i år ble det åpnet for at kvinner som er kvalifisert for åpen soning, kan gjennomføre straffen ved Bergen fengsel, avdeling Osterøy. Fengselet kan ta imot fire kvinner, som bor i en skjermet boenhet i administrasjonsbygget. Enheten er plassert rett over vaktrommet, og er således rimelig godt bevoktet. Boenhetene er låst om natten.
Bemanningen kan ikke vurderes som lav, sett i forhold til at dette er et åpent fengsel. I tillegg til en turnus på elleve betjenter i ordinær tjeneste, har avdelingen fire båtførere, som også er fengselsbetjenter. Disse utgjør en del av bemanningen. I helgene har avdelingene således en bemanning på to betjenter samt én båtfører på dagen. Om natten finnes det én våken og to hvilende nattvakter.
Både sysselsettingstilbudet og tilbud om fritidsaktiviteter må anses som bedre ved avdeling Osterøy enn ved Bergen fengsel, avdeling D. De kvinnene som ikke er kvalifisert for frigang vil få tilbud om ulikt arbeid, skolegang og organiserte fritidsaktiviteter. Kvinnene har kontaktbetjent på lik linje med mennene.
Det gjøres oppmerksom at det skjer en grundig seleksjon for inntak til avdelingen, slik at menn som kan anses som en potensiell fare for kvinner ikke vil få plass ved avdeling Osterøy.
Saken er vurdert av Likestillingsombudet. I brev av 27. september 2002 skriver Likestillingsombudet: "Ombudet er glad for at den konkrete saken om soningsforhold for kvinnelige innsatte i Bergen fengsel ser ut til å løses ved at kvinnene overføres til avdeling Osterøy." Likestillingsombudet tilføyer i samme brev at de har vært i kontakt med Jussformidlingen som opplyser at deres kontaktperson blant de kvinnelige innsatte har stilt seg positive til denne løsningen.
Av de forhold som her er nevnt ser jeg på det nåværende tidspunkt dette tilbudet som forsvarlig for kvinner, og i tråd med prinsipp om likeverdige vilkår for straffegjennomføring for kvinner og menn. Departementet vil imidlertid følge nøye med på hvorledes tilbudet utvikler seg i tiden fremover.