Dokument nr. 15:280 (2002-2003) Innlevert: 03.02.2003 Sendt: 03.02.2003 Rette vedkommende: Utenriksministeren Svart på: 12.02.2003 av utenriksminister Jan Petersen
Karin Andersen (SV): Faren for en krig i Irak er stor. En krig vil skape store flyktningstrømmer. Militær opprustning og beredskap er i gang i flere land. Derimot foregår det ingen oppbygging av beredskap for å takle den humanitære katastrofen eller for å hjelpe flyktningene. Krigen planlegges nøye, mens nøden skal takles på sparket. Hva gjør Regjeringen for å sikre nasjonal og internasjonal akuttberedskap, utarbeide konkrete planer for å redusere menneskelige lidelser og planer for å gi beskyttelse til flyktningene i tilfelle krig?
Jan Petersen: Innledningsvis vil jeg understreke at selv om faren for en militær konflikt er til stede, kan krig i Irak fortsatt avverges. Vårt overordnede mål er stadig å sørge for at Iraks eventuelle masseødeleggelsesvåpen, og programmer for fremstilling av slike, fjernes uten bruk av væpnet makt. Norske myndigheter har i en årrekke støttet humanitære programmer i Irak, både gjennom norske frivillige organisasjoner og gjennom FN-systemet. I fjor var den norske bistanden til Irak på 24 mill. kr. Det norske humanitære engasjementet er i Irak konsentrert om de sektorer hvor det er dokumentert størst behov, og hvor det er stort forbedringspotensial. Hovedvekten av den norske innsatsen er således lagt på sektorer som vann- og sanitær, helse- og ernæring og minerydding. Det eksisterer en generell beredskap i tilfelle humanitær krise både nasjonalt og internasjonalt. Norge har til enhver tid en effektiv beredskap i NOREPS- og NORSTAFF-systemet. På Fornebu finnes et beredskapslager bestående av en rekke nødhjelpsprodukter. Fra dette NOREPS-lageret kan det i løpet av 24 timer sendes komplette pakker av nødhjelpsmateriell til et kriserammet området, med alt fra feltsykehus til nødrasjoner, telt, sammenleggbare vannbeholdere og kommunikasjonsutstyr. Den nasjonale katastrofeberedskapen inneholder også en personellbase på 300 erfarne personer som er beredt til å rykke ut i en krisesituasjon på 72 timers varsel. Disse beredskapsordningene er i tidligere krisesituasjoner benyttet med godt resultat, både av norske frivillige organisasjoner og av FN.På det internasjonale plan, er vi kjent med at FN-systemet har beredskap i tilfelle en humanitær krise i Irak. Disse planene har den siste tiden vært mye omtalt i mediene. FNs beredskap finansieres foreløpig over FNs krisefond, og Utenriksdepartementet har besluttet å gi 30 mill. kr til FNs generelle beredskap. La meg avslutningsvis forsikre om at Regjeringen er beredt til yte sin del om det skulle bli en humanitær krisesituasjon i Irak. Det er imidlertid fortsatt mulig å avverge en slik krise. Nøkkelen ligger hos irakiske myndigheter og i deres vilje til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende pålegg.