Steinar Bastesen (Kp): Svenske krav om svenske lærlinger på innflaggende skip bekrefter hvor viktige sjøfolk er som nøkkelpersoner i moderne maritim næringsutvikling. Ved utflagging vil alle ringvirkningene av en offshoreflåte i verdenstoppen forsvinne til utlandet. Norge kontrollerer Europas største sokkelområde for olje- og gassvirksomhet til havs, og vi har Europas lengste og farligste kystlinje.
Hvorfor mener Regjeringen det er uvesentlig å opprettholde tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de maritime tjenestene?
Grunngiving
Det er skip som opererer i våre nærområder som har gjennomgående norsk bemanning og som driver opplæring av nye norske sjøfolk ved å ta lærlinger ombord. Skip i fjerne farvann går i økende grad over til gjennomgående utenlandsk bemanning, ikke bare fordi lønnskostnadene er lavere og arbeidsperiodene ombord er lengre, men også for å slippe dyre hjemreiser, og for å sikre seg den beste rekruttering ved at karrierestigen er åpen helt til topps. En innføring av nettolønn for norske sjøfolk på norske skip vil ikke påvirke denne utviklingen. Disse skipene kjøper gjerne finansielle tjenester i Norge, men alle andre varer og tjenester kjøpes i utlandet, og er viktige for verft og underleverandører der.
EU innførte særskatteordninger for nasjonale sjøfolk fordi Europa var i ferd med å miste ikke bare tilstrekkelig maritim kompetanse til å bemanne skip som seiler i europeisk farvann, men også fordi det ble synlig at landbaserte ringvirkninger i form av arbeidsplasser og kompetanse forsvant ut av EU-området. I Europa ble Polen og de baltiske stater de viktigste konkurrenter. Når våre naboland krever at innflaggende skip skal ta ombord flaggstatens lærlinger, er det et ledd i å styrke ikke bare skipsfarten, men det landbaserte utviklings- og verdiskapingsområde som henter nøkkelkompetanse fra erfarne sjøfolk.
Landets inntakskontor som håndterer utplassering av lærlinger, har nå fått klare meldinger om at de skip som er under rammestyrt utflagging ikke lenger kan ta ombord nye lærlinger, og man frykter totalt sammenbrudd av maritim opplæring i løpet av får år. På orienteringsmøter langs kysten er det blitt kjent at departementet erkjenner konsekvensen i forhold til maritim opplæring, men at man ikke anser det å være bekymringsfullt, da det er behov for flere hender i omsorgsyrkene, skip kan drives ved hjelp av utenlandske sjøfolk og maritime varer og tjenester kan kjøpes i utlandet. Vi har ingen frykt for at norsk omsorgskompetanse forvitrer, selv om det i de siste årene er tatt inn flere tusen utenlandske helsearbeidere, men vi har en begrunnet frykt for varig kompetansetap dersom vi ikke opprettholder en kjernebemanning av norske sjøfolk på norske skip. Vi forventer nå et klart svar fra statsråden.