Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:340 (2002-2003)
Innlevert: 24.02.2003
Sendt: 24.02.2003
Rette vedkommende: Sosialministeren
Svart på: 04.03.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Yrkesrettet attføring gis etter folketrygdloven § 11-5 og vurdering av sykdom, skade eller lyte. Personer med dysleksi og lese- og skrivevansker vil ofte avbryte skolegang i en alderen andre tar utdanning. Årsaken er ofte funksjonshemmingen. Nylig er søknad om attføring avslått. Begrunnelsen er avbrutt skolegang, at en har fått barn i ung alder, og at mange har dysleksi. Funksjonshemmingen er dokumentert, men ikke vurdert.
Er avbrutt utdanning og stifting av familie i ung alder grunnlag for avslag om yrkesrettet attføring?

Vedlegg til spørsmål:

Brev fra Åsane trygdekontor til NN "Yrkesrettet attføring - melding om vedtak".

Grunngiving

Vedlagt følger avslag på søknad om attføring. Jeg ber om en vurdering av prinsippene som er lagt til grunn i avslaget.
At 10 pst. av befolkningen har dysleksi, gjør ikke problemet mindre for de som har det. Mange har aldri fått brukt sine evner og fullført skolegang, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til å overvinne sin funksjonshemming.
At noen har valgt å starte familie, må også være saken totalt uvedkommende.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker som er behandlet i trygdeetaten, og må derfor besvare spørsmålet på generelt grunnlag. For øvrig gjør jeg oppmerksom på at det tilsendte vedlegget inneholder taushetsbelagte opplysninger, og at jeg derfor forutsetter at det foreligger samtykke til å legge ved vedtaket.
Krav om yrkesrettet attføring fremmes overfor trygdekontoret, som tar stilling til om de medisinske vilkårene for yrkesrettet attføring er oppfylt. Trygdekontoret gir rehabiliteringspenger i en begrenset periode før attføringstiltak blir satt i verk, og oversender saken til Aetat lokalt for videre behandling.
Det er et vilkår for rett til ytelser under yrkesrettet attføring at medlemmet pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. I vurderingen legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.
Ved vurderingen av om det foreligger sykdom, skade eller lyte i lovens forstand, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Hvor stor del av befolkningen som rammes, er ikke relevant i vurderingen. Sykdommen, skaden eller lytet må være en ikke uvesentlig årsak til at inntektsevnen er varig nedsatt eller at muligheten til valg av yrke eller arbeidsplass er vesentlig nedsatt.
Når det gjelder begrepet dysleksi, er dette stadig omdiskutert og gjenstand for drøftinger. De fleste slutter seg imidlertid til at dysleksibegrepet eller spesifikke lese- og skrivevansker er reservert personer som har en alvorlig skriftspråklig funksjonssvikt på tross av evnenivå, sanser og ferdigheter. Dyslektikeren kjennetegnes ved at lese- og skriveferdighetene ligger klart under det som forventes i forhold til alders-/utviklingstrinnet. Dersom en person er å anse som dyslektiker vil dette være å anse som et lyte som kan gi rett til ytelser. Dysleksien må i så fall være en ikke uvesentlig årsak til at inntektsevnen er varig nedsatt eller at muligheten til valg av yrke eller arbeidsplass er vesentlig nedsatt.
Ved vurderingen av i hvilken grad sykdommen, skaden eller lytet har ført til varig inntektsnedsettelse, eller vesentlig innskrenket mulighet for valg av yrke eller utdanning, er det viktig å få beskrevet vedkommendes funksjonsevne i forhold til arbeidsoppgaver. Her er det viktig å få kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som (fortsatt) kan utføres. Det er de inntekts-/arbeidsmessige konsekvenser av sykdommen, skaden eller lytet som er avgjørende for om inngangsvilkårene for rett til ytelser under yrkesrettet attføring er oppfylt.
I tillegg til medisinske opplysninger med funksjonsvurderinger og opplysninger om alder og evner, må trygdekontoret innhente opplysninger om vedkommendes yrkesbakgrunn, utdanning og arbeidsmuligheter både på hjemstedet og andre steder der det er rimelig at vedkommende kan ta arbeid. Det må deretter foretas en konkret helhetsvurdering i forhold til alle disse momentene for å komme fram til i hvilken grad inntektsevnen eller muligheten til å velge yrke eller arbeidsplass er vesentlig nedsatt.
Sykdommens inntekts-/arbeidsmessige konsekvenser vil oftest være større for en person som ennå ikke har tatt noen yrkesutdanning og ikke har etablert seg i arbeidslivet, i forhold til en person med yrkesutdanning og lang arbeidserfaring. Ved en slik konsekvensvurdering vil det ikke være relevant om vedkommende har vært hjemmeværende med barn.
Jeg vil avslutningsvis gjøre oppmerksom på at vedtaket kan påklages, og vil oppfordre til å utnytte lovens klageadgang dersom vedkommende er uenig i trygdekontorets avgjørelse.