Dokument nr. 15:399 (2002-2003) Innlevert: 18.03.2003 Sendt: 19.03.2003 Svart på: 26.03.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten
Anne Helen Rui (A): I Aftenposten 18. mars kan man lese at Folkehelseinstituttets budsjett kuttes med 30 pst. i år, og at dette vil bety at ca. 100 årsverk må vekk innen utgangen av året. Det vil gå utover vaksineprogrammer, forskning på inneklima, konsekvenser av støy- og luftforurensning, biologiske sykdommer, astma og allergi og til og med psykisk helse.Mener helseministeren at dette er forebyggende helsearbeid slik vi ønsker det, og at det nå er riktig tidspunkt å bygge ned Folkehelsa?
Dagfinn Høybråten: I artikkelen i Aftenposten 18. mars blir det hevdet at Folkehelseinstituttets budsjett er kuttet med 30 pst. på to år og at instituttet må kutte 100 årsverk i år. Disse påstandene er sterkt misvisende.Med virkning fra 1. januar 2002 ble den sentrale sosial- og helseforvaltningen omorganisert, og Nasjonalt folkehelseinstitutt ble opprettet. De oppgaver som tidligere ble utført av Statens institutt for folkehelse ble i hovedsak gitt Nasjonalt folkehelseinstitutt, etter en omfattende prosess med funksjons- og oppgavefordeling mellom departementet, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. Bevilgningene til de oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt i dag utfører er ikke redusert.I 2003 er driftsbevilgningen til Nasjonalt folkehelseinstitutt 290,29 mill. kr. Saldert budsjett for Nasjonalt folkehelseinstitutt var i 2002 250,2 mill. kr. I behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002 (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)) bevilget Stortinget ytterligere 5 mill. kr til Folkehelseinstituttet til dekning av ekstraordinære utgifter i forbindelse med etableringen av instituttet. Dette var i tråd med Regjeringens forslag. I behandlingen av innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002 under Helsedepartementet (Innst. S. nr. 70 (2002-2003)) ble bevilgningen til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt styrket med ytterligere 3,65 mill. kr, også dette i tråd med Regjeringens forslag.Det ble forutsatt at omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen over tid vil kunne føre til en innsparing knyttet til administrative utgifter. Det har etter omorganiseringen vært nødvendig å omprioritere innenfor instituttets rammer. For å effektivisere driften og komme i budsjettmessig balanse har instituttet satt i gang en omfattende omstillingsprosess der virksomheten gjennom ansettelsesstopp og naturlig avgang ble nedbemannet med 30 årsverk i løpet av 2002. Dette er i tråd med Folkehelseinstituttets strategiske plan og del av en langsiktig og faglig forsvarlig nedbemanningsplan for å omfordele lønnsutgifter til driftsutgifter. Innenfor planene ligger en ytterligere nedbemanning i år på 50 årsverk.I Aftenposten 18. mars d.å. ble det opplyst at et kutt i antall stillinger ved Folkehelseinstituttet er i ferd med å svekke smittevernberedskapen i landet. I samme artikkel ble det rapportert om den nye livsfarlige luftveissykdommen SARS. Koblingen mellom disse to sakene gir leseren inntrykk av akuttberedskapen ved alvorlige infeksjonssykdommer er svekket. Det er ikke riktig. Jeg har fått entydig bekreftelse fra Folkehelseinstituttet om at instituttet er i stand til å sette inn de ressursene som trengs for å møte denne helsetrusselen, og jeg kan bekrefte at vi fortsatt har en god og tilfredsstillende smittevernberedskap i landet. Jeg vil fortsatt følge utviklingen nøye og legger stor vekt på at aktivitetsreduksjonen ikke skal gå ut over viktige strategiske funksjoner og kjerneoppgaver ved instituttet. Kuttene vil først og fremst ramme de lavest prioriterte oppgavene i hver enhet. Instituttet vil omdisponere sine ressurser slik at de viktigste funksjonene til en hver tid vil ha tilstrekkelig personell.