Grunngiving

Jeg har fått en henvendelse fra noen unge mennesker som har arbeidet i et firma hvor man ikke har fått lønn i august/september i fjor, og hvor det ble åpnet konkurs ved Oslo skifterett 4. oktober 2002.
Vedkommende sendte søknad om lønnsgarantidekning til bostyret den 8. november 2002. Lønnsgarantifondet bekreftet at de hadde mottatt søknaden tidlig i desember 2002. Det ble da opplyst at fondet hadde 2-3 måneders behandlingstid.
Etter to henvendelser til bostyrer for å purre på pengene, tok personen, etter de opplysninger jeg har fått, kontakt med lønnsgarantifondet den 13. mars 2003 for å høre hvordan det gikk med saken. Det ble da sagt at søknaden lå i bunken, men at den ikke var påbegynt. På spørsmål om når saken ville bli behandlet, ville ikke saksbehandleren svare på når man kunne forvente at søknaden var ferdigbehandlet. Dette ble begrunnet med at man hadde gitt anslag på saksbehandlingstid tidligere, og ikke klart å holde disse, samt at man derfor nå ikke vil love noe.
Problemet med at man ikke kan få klare datoer fra lønnsgarantifondet, er at når det gjelder private regninger som strøm, renovasjon etc. som forfaller til betaling, har man ikke noen klare datoer som kan gjøre det lettere å forhandle med kreditorer og få utsettelse. Personen i denne saken har også hatt trøbbel med å få utsettelse i banken mer enn fire måneder. En slik usikkerhet rundt når man får penger skaper nødvendigvis store bekymringer. Uten at venner og familie stiller opp og hjelper til, vil man fort kunne ende på gata eller måtte søke hjelp hos sosialkontoret. Dette siste er noe svært mange mennesker kvier seg for. Lønnsgarantifondet som arbeider med mange mennesker som har en økonomisk vanskelig situasjon, må etter mitt syn ha et raskt saksbehandlingstempo. Det må også kunne gis klare frister som må kunne holdes.