Grunngiving

Internasjonalt finnes det ulike former for lister over organisasjoner som kan være en trussel i forbindelse med terrorisme. Det er også en kjensgjerning at definisjonen mellom hva som er terrorisme og hva som er legitimt politisk arbeid kan være vanskelig å trekke opp.
Flere land, FN og EU, opererer med slike lister og ut i fra dem kan en se at det legges ulike vurderinger til grunn for hvilke organisasjoner som bør stå på slike lister fordi det visstnok er ulike land som står på de ulike lister.
Det som er viktig i denne sammenheng er at organisasjoner som driver et legitimt politisk arbeid ikke hindres unødig i sitt arbeid ved å urettmessig komme på en slik liste. En vil jo da oppnå å hindre demokratiutvikling. Det motsatte av å hindre terrorhandlinger, enten de er statlige eller begås av organisasjoner og enkeltpersoner.
Den støtten som f.eks. norsk fagbevegelse og den norske kirka gav til motstandskampen i Sør-Afrika, kunne en ha risikert ville bli definert som bidrag til terrorhandlinger og derfor kvalifisert denne folkebevegelsen til å bli stående på en liste av terrororganisasjoner.
I USA har 150 medlemmer av kongressen bedt om at den iranske motstandsorganisasjonen Folkets Mojahedin (PMOI) blir tatt bort fra lista over utenlandsk terroristorganisasjoner.