Skriftleg spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:540 (2002-2003)
Innlevert: 08.05.2003
Sendt: 09.05.2003
Svart på: 16.05.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): En kvinne har Parkinsons sykdom og vanskelig for å bevege seg på en slik måte at hun kan ta godt nok vare på sine tenner. Av denne grunn får hun store tannlegeutgifter. Trygdeverket nekter å dekke utgiftene fordi tannhygienen er for dårlig og aksepterer ikke at det er hennes sykdom som er årsaken. Kvinnens tannlege og Tannlegeforeningen mener at det er primærlidelsen som har ført til redusert tannhelse og at hun må ha krav på økonomisk bistand fra folketrygden.
Hva mener helseministeren skal til for å ha rett til stønad?

Grunngiving

NN er for syk til å kunne pusse tennene sine. Parkinsons sykdom har gjort henne for svak til å kunne koordinere bevegelsene sine skikkelig, og kreftene holder ofte ikke til å gjennomføre det nødvendige renhold i munnen. Dette har ført til at tennene hennes er blitt dårlige, at hun har tannråte og tannkjøttbetennelse, noe som medfører store utgifter til tannlege. Hun har søkt trygdekontoret om økonomisk støtte og fått avslag begrunnet med at det er tannpleien hennes som er for dårlig. I avslaget heter det: "Behandling som ikke dekkes er tannbehandling som i det vesentlige skyldes at pasienten ikke har ivaretatt sin tannhelse. Det synes ikke dokumentert at den mest sannsynlige årsak til nedsatt tannhelse er å finne i generell sykdomstilstand." I 1994 fikk NN støtte på 6 460 kr fra Trygdeverket. Den gang ble støtten tilstått med begrunnelse om at hun var berettiget til støtte dersom det var overveiende sannsynlig at det var sykdom som var skyld i den forverrede tannhelsen. Fem år senere var konklusjonen en annen.
Både hennes tannlege og Den norske tannlegeforening har engasjert seg i saken, og i siste utgave av Den norske tannlegeforenings Tidende er saken tatt opp til debatt. Det virker uforståelig at mennesker som er så sterkt rammet av sykdom at de ikke kan klare normal pleie av f.eks. tennene, ikke skal kunne få støtte fra samfunnet til å avhjelpe situasjonen når dette er mulig og det er sykdom som er den direkte årsaken til problemet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet fra representanten Alvheim synes å gjelde bidragsbestemmelsene i folketrygdloven § 5-22. Representanten spør hva jeg mener skal til for å få økonomisk støtte til tannbehandling under disse bestemmelsene. Først vil jeg presisere at bidragsbestemmelsen ikke gir individuelle rettigheter. Men personer kan etter individuell søknad få innvilget økonomisk støtte til dekning av utgifter til tannbehandling. Jeg kan ikke ta stilling til den konkrete saken som her brukes som eksempel, men vil kort redegjøre for ordningen med folketrygdens bidrag til tannbehandling.
Bidrag kan ytes til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Bidrag skal være forhåndsgodkjent av trygdekontoret før behandling igangsettes og det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til tannlegebehandling når:

- medfødt eller ervervet defekt eller annen sykdom, eller behandling av slik defekt/sykdom, har medført skade eller sykdom på tenner eller støttevev med vesentlig forringelse av tannhelsen

og/eller når

- behandlingen antas å ville føre til en vesentlig funksjonsbedring etter svekkelse som skyldes medfødt eller ervervet somatisk defekt/sykdom.

En hovedforutsetning for bidrag er at annen sykdom enn karies og/eller periodontitt, skade eller lyte er årsak til den nedsatte tannhelsen. Dette innebærer at det ikke ytes bidrag til dekning av utgifter til tannlegebehandling som primært skyldes nedsatt tannhelse som følge av tannråte (karies) og tannkjøttsykdom (periodontitt). Det innebærer også at utgifter til tannlegebehandling ikke dekkes ved behandling som i det vesentlige skyldes at medlemmet ikke har ivaretatt sin tannhelse.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til at personen har tannråte og tannkjøttbetennelse, noe som medfører store utgifter til behandling hos tannlege. Jeg vil i den anledning minne om Stortingets vedtak om innføring av en refusjonsordning for utgifter til rehabilitering av tannsettet etter systematisk periodontittbehandling. Personer som i dag ikke kan få økonomisk støtte til tannbehandling etter bidragsreglene, kan i visse tilfeller søke om stønad som følge av den nye ordningen jeg legger opp til skal tre i kraft i løpet av høsten 2003.
Parkinsons sykdom er en sykdom som innebærer at pasienter må bruke medikamenter. Enkelte av disse kan også føre til nedsatt evne til å ta vare på egen munnhelse. Trygden må i hvert enkelt tilfelle gjøre en individuell vurdering av om vilkårene for å få bidrag er innfridd.