Grunngiving

Saken gjelder to personer, hvorav den ene nå soner en åtte års ransdom. Vedkommende er også tidligere dømt for ran og gisseltaking. Den andre personen soner en fem års dom for smugling og salg av hasj, samt heleri av ransutbytte.
Det som er mest alvorlig i denne saken, er at det gjelder to profesjonelle forbrytere som lever av sin kriminalitet. Disse har da av en eller annen interessant grunn blitt underlagt åpen soning! Ifølge regionsdirektør B. Krogsrud, skyldes dette at "Det er så stor mangel på fengselsplasser at det er om å gjøre å skuffe flest mulig over på åpen soning fortest mulig". Jeg har tidligere med beklagelse lagt merke til at flertallet i Stortinget, inklusiv regjeringspartiene, har tatt til orde for å liberalisere dagens praksis vedrørende åpen soning. Dette har på en måte stått i kontrast til justisministeren som jeg har oppfattet dit hen at dette i så fall skulle gjelde personer som ikke har begått de mest alvorlige forbrytelser! Det blir derfor et paradoks å se hvordan kriminalomsorgen utøver sitt skjønn.
Min vurdering av saken blir derfor at enten har ansatte innen kriminalomsorgen gått utover de politiske signaler som er gitt med de følger det må få, eller så har den politiske ledelse i Justisdepartementet gitt uttrykk for at tidligere praksis har vært for strengt, og at den derfor bør endres. Hvis det første er riktig, kan man lure på hvilke konsekvenser vil det da få for vedkommende ansvarlig person innen kriminalomsorgen. I motsatt fall, er det grunn til å spørre seg om justisministeren og Regjeringen har gitt opp kampen mot de kriminelle, og at man heretter kan forvente at alle kan gis åpen soning, uavhengig av hvilken handling de har begått.
Videre vil jeg tro at slike hendelser og påfølgende oppslag, ikke inngir til tillit ovenfor verken politikere eller embetsverk, og skaper utrygghet ute hos folk flest. I så måte blir resultatet svært dårlig. Tillater meg derfor også å be om justisministerens vurdering av denne antagelsen.