Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:648 (2002-2003)
Innlevert: 06.06.2003
Sendt: 10.06.2003
Svart på: 17.06.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Styret i NSB har vedtatt å innstille nattogene på Dovre-, Bergens- og Sørlandsbanen fra nyttår på grunn av manglende lønnsomhet.
Er samferdselsministeren enig i at det er gode samfunnsøkonomiske grunner for å opprettholde togtilbudet, og hva vil samferdselsministeren gjøre for å forhindre at nattogene blir innstilt?

Grunngiving

Selv om mange togtilbud ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, er det likevel gode grunner for å opprettholde tilbudet. Det er hensynet til miljøet, ønske om å forebygge ulykker og redusere økt veitrafikk. Stadig økende veitrafikk krever stadig nye, store kostnadskrevende veianlegg. Etter min mening er en bedre jernbanesatsing god samfunnsøkonomi. Staten gir i dag tilskudd til ulønnsomme togruter. Det meste av dette går til sentrale områder. Togtilbudene utenom de sentrale områder er stadig blitt redusert de siste årene.
Kommunikasjonsmulighetene for pendlere og næringslivet er redusert. En innstilling av nattogene vil forverre dette ytterligere.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Jeg ser det som et svært viktig politisk mål å ha et godt togtilbud i Norge. Derfor har det heller aldri blitt satset mer penger fra statens side på jernbanen enn i dag, med unntak av det ekstraordinære løftet ved byggingen av Gardermobanen. Staten bruker i år 6 mrd. kr over statsbudsjettet til jernbaneformål. Om lag 1,4 mrd. kr benyttes til å kjøpe persontogtrafikk fra NSB som ikke er lønnsom ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Dette gjøres nettopp fordi Regjeringen ser at det er gode samfunnsøkonomiske grunner for å satse på jernbane også på strekninger der det er bedriftsøkonomisk ulønnsomt.
Når det gjelder de langdistansestrekningene som drives uten at staten betaler for det, mottok departementet 5. juni en skriftlig orientering fra styret i NSB om styrets vurdering av det videre grunnlaget for kommersiell drift av disse strekningene. Her går det fram at styret ber administrasjonen gå i dialog med staten for å undersøke om det er ønskelig å opprettholde trafikken gjennom å betale for den, for eksempel gjennom offentlig kjøp. Styrets flertall slutter seg til at de kommersielle nattogene på Dovre-, Sørlands- og Bergensbanen legges ned med virkning senest fra januar 2004, dersom ikke staten bevilger tilstrekkelige midler til å opprettholde tilbudet.
Jeg vil benytte den nærmeste tiden til å gå nøye gjennom styrets innspill om framtiden for langdistansestrekningene generelt og nattogene spesielt. Styret ønsker å opprettholde driften av nattogene i inneværende år. Både nattog på Nordlandsbanen og på Sørlandsbanen inngår for øvrig i Samferdselsdepartementets kjøpsavtale med NSB om persontogtransport, med kjøpsbeløp på henholdsvis 34 og 23 mill. kr i 2003. Spørsmålet om eventuelt utvidet statlig kjøp av nattog og de samfunnsøkonomiske vurderingene knyttet til dette, er noe Regjeringen vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Departementet vil også vurdere muligheten for at andre togselskaper enn NSB kan ta over hele eller deler av trafikken på disse langdistansestrekningene. Flere selskaper har allerede signalisert interesse, og departementet vil invitere disse selskapene til snarlig dialog.
Jeg vil samtidig understreke at grunnen til den situasjonen nattogdriften nå har kommet opp i, ikke er reduksjon i de statlige overføringene til jernbane, men inntektssvikt på grunn av at flere reisende velger andre transportformer enn nattog. Velvilje og omtanke for jernbanen er ikke nok, og for at nattogene skal kunne drives godt i framtiden, må langdistansetogene framstå som attraktive nok til at flere enn i dag bruker dem. Her har også NSB selv et betydelig ansvar, og jeg er kjent med at selskapet nå er i ferd med å iverksette en rekke tiltak som skal gjøre togtilbudet mer attraktivt og enkelt for de reisende.