Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:679 (2002-2003)
Innlevert: 17.06.2003
Sendt: 18.06.2003
Svart på: 20.06.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fra organisasjonen Aurora i Bergen, en interesseorganisasjon for psykisk syke, er det reist spørsmål om bedre sikring av Askøybrua og andre bruer i Hordaland for å unngå at folk hopper i døden.
Vil samferdselsministeren se nærmere på denne problemstillingen med tanke på å avklare beslutningsmyndighet, fortolke den såkalte rekkverknormalen samt vurdere behovet for ytterligere tiltak enn det som i dag omfattes av denne normalen, alt med tanke på å kunne bidra til færre selvmord?

Grunngiving

Problemstillingen er også tatt opp av Askøybrua AS og fra Komité for miljø og samferdsel i Hordaland fylkeskommune.
Jeg er kjent med at Samferdselsdepartementet i april 2003 har avslått en anmodning fra Askøybrua AS om et møte med samferdselsministeren, bl.a. om denne problemstillingen.
Den såkalte rekkverknormalen er en del av veinormalen, og beskriver utforming av rekkverk på bruer. Den er først og fremst utformet for å hindre ulykker og for å hindre små barn å klatre opp.
Rekkverket på Askøybrua AS, bygget etter normalen, er ca. 130 cm høyt og de fleste mennesker kan lett skritte over. Ved å heve gjerdehøyden til i alle fall 2 meter, må vi kunne tro at noen av selvmordstragediene som har funnet sted fra Askøybrua og andre bruer ville vært forhindret. I tillegg til økt gjerdehøyde er det også pekt på at bedre belysning sammen med nettsikring under broen også kan bidra til å forhindrer selvmord fra bruer. I forhold til kostnader knyttet til slike tiltak, er det grunn til å peke på at aksjoner i forbindelse med selvmordsaksjoner/etter selvmordsaksjoner ofte medfører store utlegg til båter og mannskaper m.m.
I forhold til bruenes lange levetid vil også sikringstiltak som omtalt gi liten årlig merkostnad. Jeg håper derfor samferdselsministeren kan bidra til at problemstillingen blir tatt på alvor og grundig gjennomgått.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Jeg mener det er en viktig problemstilling som tas opp i spørsmålet fra representanten Sortevik. Det er Statens vegvesen ved Vegdirektoratet som har fullmakt til å lage normaler og retningslinjer for utforming av veger, bruer og rekkverk. Ifølge gjeldende rekkverksnormal, skal rekkverkets høyde på bruer ikke være mindre enn 120 cm og det skal utformes slik at det ikke er klatrevennlig.
Videre kan og bør høyere rekkverk vurderes ved for eksempel spesielt høye bruer eller bruer med mye sykkeltrafikk. På Askøybrua er det tatt hensyn til dette ved at rekkverket ble bygd med høyde 130 cm.
Rekkverkene blir konstruert for å hindre at biler og andre vegfarende ved et uhell ikke kjører utfor brua. Det gjennomføres omfattende krasjtester for å sikre at rekkverkene tåler slike kollisjoner. I tillegg utformes rekkverk og annet bruutstyr slik at det i størst mulig grad hindrer barn i å klatre eller leke i konstruksjonene.
Jeg er kjent med at det dessverre har forekommet hopp i døden fra Askøybrua i Hordaland og fra Fredrikstadbrua i Østfold. På Fredrikstadbrua er det derfor foreslått å bygge et utvendig flettverksgjerde på 2 meter. De tekniske, kostnadsmessige eller de estetiske konsekvensene er ikke ferdig utredet. Vegvesenet vet dessverre ikke sikkert hvilke effekter slike gjerder vil ha.
Rekkverksnormalen er under revisjon og Vegvesenet skal vurdere om det bør tas inn en omtale i denne normalen om faren ved å bruke bruene til selvmord, særlig for de bynære høybruer. Disse vil gjelde nye bruer. På eksisterende bruer kan det være vanskeligere å finne gode løsninger. Bruk av pleksiglass vil være lite klatrevennlig samtidig som det ikke vil hindre utsikten fra brua. Det er imidlertid en kostbar løsning og på en del bruer vil løsningen være teknisk umulig fordi glasset skaper store ekstra vindfang.
Vegdirektoratet skal nå vurdere om det bør settes i verk tiltak og i tilfelle hvilke, for å redusere selvmordsfaren på Askøybrua og eventuelt andre bruer i Hordaland. Slike tiltak må imidlertid vurderes opp mot andre tiltak som gjøres for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.