Skriftleg spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:706 (2002-2003)
Innlevert: 20.06.2003
Sendt: 20.06.2003
Svart på: 27.06.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Vårt Land skriver 20. juni at det er avdekket graverende holdninger til sigøynere og albanere blant norske KFOR-offiserer gjennom en forskningsrapport.
Hva vil forsvarsministeren gjøre for å bekjempe rasistiske og diskriminerende holdninger blant ansatte og vernepliktige i Forsvaret?

Grunngiving

Forskningsrapporten det vises til i Vårt Land er utført av major Bård Mæland. Han har dybdeintervjuet 15 unge løytnanter og kapteiner med tjeneste i den norske infanteribataljonen i Kosovo. Et hovedfunn i undersøkelsen er at mange under tjenesten har utviklet en dyp skepsis og delvis forakt for lokalbefolkningen. Det kommer fram en rekke rystende utsagn i undersøkelsen. Dette er ikke minst alvorlig når hele utgangspunktet for KFOR-styrken er å bidra til å bilegge de etniske konfliktene i området, og til at det kan komme i stand en forsoning mellom de ulike folkegruppene. Undersøkelsen tyder på at det legges for lite vekt på holdningsskapende arbeid blant de som tjenestegjør i KFOR. Det synes å være behov for både langsiktig styrking av etikkspørsmål og holdningsskaping i den militære utdanningen, og for en umiddelbar innsats for endring av holdninger i KFOR-styrkene.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: En effektiv innsats mot rasisme og diskriminering krever kontinuerlig og langsiktig arbeid. For meg og mine kolleger er kampen mot rasisme og diskriminering viktig, noe som blant annet er reflektert i Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Som forsvarsminister arbeider jeg også for å øke det generelle kulturelle mangfold i Forsvaret.
Som oppfølging av St.meld. nr. 38 (1998-99) Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner er det utarbeidet utdanningsopplegg innen fagfelt som religionskunnskap, etikk, kulturkunnskap.
Når det er sagt må vi være klar over at en militær organisasjon ikke løser sine oppdrag på basis av individuelle holdninger og verdier, men på basis av profesjonell trening og disiplin. Oppdragenes karakter påvirker den enkelte befalingsmann og soldat i ulik grad, noe som kan gi slike utslag som rapporten viser til. Men det er avdelingens profesjonelle standard som garanterer at oppdragene løses i tråd med folkerettslige prinsipper.
Det er viktig at personell som deltar i operasjoner av den type vi har bl.a. i Kosovo, opptrer og oppfattes som nøytrale i forhold til de ulike folkegrupper. Så vidt jeg kjenner til har samtlige syv KFOR-kontingentar med norske soldater løst sine oppdrag meget tilfredsstillende både i forhold til NATO-ledelsen og styrkenes militære sjefer og til de berørte befolkningsgrupper. Jeg er heller ikke kjent med at det fra de ulike etniske gruppers side er reist tvil om dette. Jeg stiller meg derfor tvilende til at rasisme er et generelt problem i Forsvaret. Like fullt er det viktig at Forsvaret driver et kontinuerlig arbeid for å bekjempe den type individuelle uttalelser og holdninger som refereres i Vårt Land 20. juni 2003.
Forsvaret vil fortsatt arbeide for å styrke kunnskapsnivået blant befal og menige. Dette er lagt inn som en del av undervisningsprogrammet gjennom rekrutteringen og forut for deployering. Forsvaret vektlegger også dette i undervisningen ved våre befals- og krigsskoler.