Grunngiving

I sommer er ordningen med operasjoner for å redusere sykemeldingstiden stoppet. Stortinget har ikke bitt bedt om å bevilge flere penger. Nå må sykemeldte vente på operasjon eller annen behandling og dermed øker sykefraværet. Langt sykefravær, f.eks. med store smerter i påvente av behandling, øker også faren for varig uførhet.
Det er viktig at personer med redusert arbeidsevne forsetter i arbeid eller kommer tilbake i arbeid, men det fordrer tiltak. Bedrifthelsetjenesten får ikke lengre betalt for å vurdere hva en ansatt kan bidra med i jobbsammenheng. Honoraret for arbeidet med tilrettelegging er bremset eller stoppet grunnet manglede bevilgninger. Stortinget har ikke blitt forelagt spørsmål om økt bevilgning.
Nye forskrifter om tilretteleggingstilskudd synes å legge opp til en dobbel saksbehandling. Dette tar tid og færre får rask hjelp, dermed øker sykefraværet.
20 000 færre funksjonshemmede er i arbeid i år sammenliknet med i fjor. Da bør ikke saksbehandlingen for at de skal bli eller komme i arbeid vanskeliggjøres. Antall ledige stiger fortsatt og nå må ledige og funksjonshemmede sloss om de samme midlene. Samlet kan dette øke antall uføretrygdede. Slike begrensninger i virkemidlene for å redusere sykefravær og få folk med begrenset arbeidskapasitet til å bidra i arbeidslivet etter evne, undergraver avtalen. Intensjonene i trygdelovgivningen om å øke mulighetene til å kombinere arbeid og trygd kan ikke realiseres, hvis virkemidlene i IA-avtalen trappes ned. Stortinget må informeres av statsråden. Det må spilles med åpne kort i en avtale som angår så mange arbeidstakere og arbeidsgivere.