Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:25 (2003-2004)
Innlevert: 07.10.2003
Sendt: 08.10.2003
Svart på: 13.10.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Myndighetene oppfordrer ofte til nyskaping i næringslivet. Samtidig opplever man at det er omfattende og tidkrevende å etablere selskap. I Norge må man forvente at det tar 2-4 uker å registrere et foretak i Brønnøysundregisteret. I England gjøres tilsvarende på 3-5 dager. Samtidig er det langt høyere gebyrer for å gjøre dette i Norge enn i England (NOK 6 040 vs GBP 20, ev. 80 for gjennomføring på dagen).
Hva vil statsråden gjøre for å forenkle prosessen med å registrere/etablere nye selskap?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Innledningsvis vil jeg få kommentere at det ikke er korrekt at man må forvente at det tar 2-4 uker å registrere foretak i Brønnøysundregisteret. Det er en målsetting at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for foretaksregistreringer skal være 5 virkedager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2002 var dessverre på 6,9 virkedager. Dette skyldes i hovedsak økt arbeidsmengde som følge av at regnskapsførerne ble pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret. Tallene for første halvår 2003 viser imidlertid at gjennomsnittlig behandlingstid er på tråd med målsettingen, dvs. 5 virkedager. I særlige hastesaker er det mulig med raskere behandling, ned til 1 dag.
Registreringsgebyrene har så lenge Brønnøysundregistrene har eksistert vært knyttet opp til rettsgebyrloven. På grunn av denne koblingen har departementet og registrene hatt liten fleksibilitet til å justere gebyr og priser i tråd med konkrete endringer i kostnadene ved produksjon av de ulike tjenestene. Jeg satte derfor i gang et arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Ot.prp. nr. 61 (2002-2003) Om lov om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgjevinga (kunngjeringsreglar), ble behandlet i Stortinget i juni 2003.
Lovendringene innbærer at fra 2004 vil gebyrene ikke lenger være knyttet til rettsgebyret, men fastsettes ut fra et prinsipp om kostnadsdekning, med et påslag som følge av inntektskrav fastlagt i statsbudsjettet. For 2004 er det foreslått et inntektskrav på 159 mill. kr (om lag tilsvarende det reelle overskuddet de foregående år), se St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Nærings- og handelsdepartementet, Kap. 904 Brønnøysundregistrene. Overskuddet knytter seg i all hovedsak til Løsøreregisteret.
Endringer i kunngjøringsreglene (fra trykt kunngjøring i Norsk Lysingsblad til kun elektronisk kunngjøring, i tillegg til kunngjøring i lokalaviser) vil gi reduserte kostnader for Brønnøysundregistrene på vel 30 mill. kr i 2004. Innsparingen vil bli brukt til å redusere gebyret for førstegangsregistrering i Foretaksregisteret, trolig med om lag 10 pst. I tillegg tas det sikte på å fjerne gebyret for sletting av foretak. De konkrete gebyrene vil bli fastsatt i en egen forskrift.
Omleggingen av gebyrpolitikken og kunngjøringssystemet er et bidrag i Regjeringens arbeid med modernisering og utforming av mer brukervennlige tjenester. Dette er en kontinuerlig prosess og jeg vil derfor fortsatt ha fokus på og arbeide aktivt for ytterligere forenklinger og forbedringer for norsk næringsliv.