Dokument nr. 15:62 (2003-2004) Innlevert: 20.10.2003 Sendt: 20.10.2003 Svart på: 06.11.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Steinar Bastesen (Kp): Det er vært et uttalt mål om at man skal over på ordninger med betaling for forbruk når det gjelder vann- og avløp. Det ser dessverre ut til at det er ulik praksis i kommunene når det gjelder beregning av vann- og avløpsavgift, selv som man har et prinsipp om selvkostprising. Vil statsråden sørge for en støtteordning for installasjon av vannmålere, slik at alle har reell anledning til å velge den billigste beregningsmetode for avgiften?
Erna Solberg: Kommunale vann- og avløpsgebyrer Kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsettes med grunnlag i lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter og tilhørende forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Dette regelverket har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning, slik at de kan ivareta vannforsyningen på en god måte og sikre miljømessig forsvarlig borttransportering og rensing av avløpsvann.Det er et hovedprinsipp bak regelverket at gebyrene skal fordeles på brukere av fast eiendom slik at de i størst mulig utstrekning gir uttrykk for hva det koster kommunen å betjene den enkelte eiendom med vann- og avløpsanlegg. Samtidig må dette prinsippet i en viss utstrekning avveies mot hensynet til administrativt hensiktsmessige og effektive løsninger for kommunene.Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir rammene for de enkelte kommunenes forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Forskriften gir den enkelte kommune stor valgfrihet, slik at de kommunale forskriftene i størst mulig grad kan tilpasses lokale forhold. Forskriftsendringen av 13. juli 2000 styrket abonnentenes rettsstilling på to viktige områder ved at det både ble tatt inn bestemmelser om at den enkelte gebyrpliktige, i tillegg til kommunen, kan kreve at vannforbruket skal måles, og ved at det ble satt begrensninger i bruken av minimumsgebyrer.Når abonnenten krever at størrelsen på gebyret skal gjøres avhengig av abonnentens forbruk, krever dette måling av forbruket. Abonnenten kan enten selv stå for anskaffelse av godkjent vannmåler eller leie slik av kommunen eller den virksomhet som står for vannforsyning og håndtering av avløpsvann på kommunens vegne. En vanlig årlig leiepris for slik måler er 150-250 kr. Jeg ser ikke behov for særskilte støtteordninger for slik abonnentleie av måler. Kostnaden ved å administrere en slik støtteordning ville heller ikke stå i rimelig forhold til støttegrunnlaget gitt ved årlig leiepris.For abonnenter med særlig lav betalingsevne vil årlig leiepris inngå naturlig i grunnlaget for beregning av økonomiske ytelser etter lov om sosiale tjenester i kommunene.