Skriftleg spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:63 (2003-2004)
Innlevert: 20.10.2003
Sendt: 21.10.2003
Svart på: 27.10.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Hva er det som har gjort at Regjeringen og statsråden totalt har endret syn i løpet av fem måneder slik at de nå i statsbudsjettet for 2004 vil pålegge norsk industri særnorske avgifter, som på sikt vil svekke muligheten for industriens eksistens her i landet?

Grunngiving

I statsrådens svar til meg på spørsmål nr. 8 i spørretimen den 7. mai om fremtidige rammevilkår for industrien i Norge, svarte nærings- og handelsministeren følgende:

"Og jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal innføre avgifter for norsk industri som ikke pålegges industrien ellers. Det med å øke skatter og avgifter er ikke akkurat en flaggsak for denne Regjeringen."

Med dette som bakgrunn er det ikke mindre enn oppsiktsvekkende at Regjeringen nå pålegger norsk tobakksindustri en særnorsk avgift. I forhold til argumentasjonen Regjeringen bruker kan man foruten de helsemessige argumentene forstå det som at norsk tobakksindustri har hatt en konkurransefordel i forhold til konkurrenter i EØS-området i alle år. Det er i så tilfelle betimelig å påpeke at dette vel burde vært grepet fatt i på et tidligere tidspunkt. I svar på spørsmål fra meg, skriftlig spørsmål nr. 34 (2003-2004), begrunner statsråden avgiftsøkningen på norsk tobakksindustri og sier blant annet: "Et grunnleggende prinsipp i næringspolitikken er at ulike næringer må få utvikle seg videre innenfor de rammebetingelser, lover og regler som gjelder for næringsvirksomhet i Norge." Det er grunn til å merke seg den "nye" argumentasjonen fra statsråden som fraviker totalt fra svaret statsråden gav i Stortinget så sent som i mai 2003.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg kan forsikre om at jeg på ingen måte har endret mening når det gjelder de grunnleggende elementer i næringspolitikken. Disse ligger fast.
Norsk konkurranseutsatt næringsliv har i de senere år stått overfor betydelige utfordringer. Dette har hatt sammenheng med flere forhold, slik som høy lønnsvekst, høy kronekurs og et høyt rentenivå. Utfordringene har blitt ytterligere forsterket som følge av svak vekst i internasjonal økonomi.
Regjeringen har som utgangspunkt at næringspolitikken og den økonomiske politikken skal bidra til et fortsatt sterkt og konkurransedyktig næringsliv i Norge. Denne politikken er også i ferd med å gi resultater i form av lavere kronekurs, en vesentlig reduksjon i rentenivået og moderate lønnsoppgjør.
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 er det et sentralt utgangspunkt å videreføre de grunnleggende elementer i næringspolitikken og legge til rette for at den positive utviklingen vi har sett kan videreføres. Det er en politikk som kommer hele det konkurranseutsatte næringslivet til gode.
Jeg vil gjenta at forslaget til en avgiftsøkning på røyketobakk har en klar helsemessig begrunnelse. Grunnen er som nevnt i mitt forrige svar på skriftlig spørsmål nr. 34 fra representanten Klungland, at ut fra et helsemessig synspunkt er det ingen grunn til å ha høyere avgifter på sigaretter enn på røyketobakk. Røyketobakk har et høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft større ved bruk av røyketobakk.
Avveiningene i denne konkrete saken betyr på ingen måte at Samarbeidsregjeringen har forlatt ambisjonene om skatte- og avgiftslettelser. Skatte- og avgiftsreduksjoner er et viktig bidrag fra Regjeringen for å legge til rette for bedre konkurranseevne og mer nyskaping i næringslivet. Som påpekt i mitt forrige svar utgjør de samlede skatte- og avgiftslettelser under Samarbeidsregjeringen, inklusive forslagene for 2004, ca. 20 mrd. kr. Jeg er sikker på at representanten Klungland er enig i at dette har vært et viktig bidrag til å styrke norske bedrifters konkurranseevne og at en alternativ politikk med skatte- og avgiftsøkninger ville vært ødeleggende for næringslivet.