Skriftleg spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:70 (2003-2004)
Innlevert: 21.10.2003
Sendt: 22.10.2003
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Svart på: 30.10.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Produksjonskravene i skjermede virksomheter øker og utviklingshemmede opplever en tøffere hverdag.
Hva slags tanker har statsråden for disse bedriftene, og hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for at de vernede arbeidsplassene blir trygge arbeidsplasser?

Grunngiving

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) drives med økonomisk støtte fra Aetat og omfatter ca. 5 000 utviklingshemmede arbeidstakere. I perioden 1992 til 2000 ser vi en betydelig dreining i de skjermede bedriftenes inntektsgrunnlag, der en større del av inntektene kommer fra salg og produksjon og mindre fra offentlige tilskudd. Salgsinnskuddet økte fra 35 til 50 pst., mens de offentlige tilskuddene gikk fra 65 til 48 pst.
I større utstrekning synes det som om de vernede bedriftene må konkurrere i markedet, på lik linje med andre produksjonsbedrifter. Det er positivt at disse bedriftene får solgt produktene sine, det bekrefter at de lager gode produkter. Men det synes også som arbeidstakere selv innen de vernede bedriftene marginaliseres og støtes ut. Vi er langt på vei til å skape et yrkesmessig a- og b-lag blant funksjonshemmede. En forskningsrapport fra Nordlandsforskning (NF rapport nr. 12 for 2003) ved Terje Olsen, viser at psykisk utviklingshemmede er særlig utsatt for slike utstøtningsmekanismer. Hensikten med de vernede bedriftene er å skape et fleksibelt og trygt arbeidsmiljø med en forsvarlig lønn. Skal dette kunne gjennomføres, er det nødvendig med økte offentlige tilskudd og at de vernede bedriftene unntas markedsstyringen. Dette er også i tråd med det Stortinget og skiftende regjeringer har sagt det skal satses på.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Spørsmålet er overført fra sosialministeren.
Ifølge forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20. desember 2001 nr. 1544 § 7-1 ansettes deltakerne i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i arbeidssamvirker (VTA) i en bedrift som produserer og omsetter varer og tjenester. Tiltaket skal tilby personer som ikke kan få arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Arbeidet i virksomheten skal bidra til å utvikle ressurser hos deltakerne gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver.
De fleste VTA-virksomhetene er helt eller delvis eid av kommuner eller fylkeskommuner. Disse eierne har etter forskriften plikt til å bidra med toppfinansiering. Det offentlige tilskuddet til disse VTA-bedriftene består dermed av statlig tilskudd fra Aetat og tilførsel av midler fra bedriftenes eierkommuner. Eiere som ikke er kommunale/fylkeskommunale kan ikke pålegges å bidra til finansieringen. Summen av tilskuddene vil utgjøre de økonomiske rammevilkårene for bedriftene. Dette innebærer at reduserte rammer fra eiere kan føre til en markert forverring av VTA-bedriftenes økonomi, noe som kan ha konsekvenser for tiltaksdeltakerne.
Det har siden begynnelsen av 90-tallet har vært en utvikling i retning av at større andel av VTA-bedriftenes inntekter kommer fra produksjonsinntekter. Dette skyldes at bedriftene er blitt dyktigere til å tilpasse produksjonen til tiltaksdeltakernes forutsetninger, og at det legges større vekt på å tilrettelegge arbeidssituasjonen og følge opp den enkelte tiltaksdeltaker. Bedrifter som er gode til å utvikle og nyttiggjøre seg tiltaksdeltakernes arbeidsevne vil dermed også kunne oppnå gode resultater i form av salgsinntekter. Jeg kan for øvrig opplyse at den statlige tilskuddssatsen til VTA har økt fra 77 500 i 1998 til 97 500 i 2003, noe som innebærer at VTA har hatt en betydelig økning i satsene i denne perioden. Jeg viser for øvrig til at kommunalkomiteen har bedt om en vurdering av den økonomiske situasjonen for bedrifter som tilbyr VTA. En slik vurdering er igangsatt og resultatene vil foreligge i 2004.
Inntil denne vurderingen foreligger, kan jeg opplyse at det ved årsskiftet vil bli satt i gang forsøk med differensierte driftstilskudd til VTA-bedriftene vurdert etter den enkelte deltakerens funksjonsevne. Det er min ambisjon at dette forsøket skal gi grunnlag for en permanent ordning og kunne ivareta hensynet til deltakerne med lavest funksjonsnivå ved at disse utløser høyere statstilskudd.
Jeg er svært opptatt av at alle skal få anledning til å arbeide, og jeg anser VTA-tiltaket som et svært viktig tiltak. Etter at det er opprettet om lag 440 nye VTA-plasser i fjor og i år, er det totale antall nå på om lag 6 000 tiltaksplasser innenfor VTA, ASV og PV i 2003. Jeg håper at vi i løpet av tre år kan øke antall VTA-plasser med 800 til.
Aetat har i noen fylker sett tegn til at VTA-bedriftene stiller økte krav til tiltaksdeltakernes produktivitet. I andre fylker har Aetat ikke registrert en slik tendens. Det vil imidlertid, som tidligere, være en del tiltaksdeltakere som slutter i VTA fordi alder og/eller forverret helse fører til at de ikke lenger er i stand til å delta i produksjon og omsetting av varer og tjenester. Enkelte deltakere blir dessuten bedt om å slutte i tiltaket pga. adferdsmessige forhold.
Jeg er i likhet med deg svært opptatt av at dette tiltaket også skal gi et godt tilbud til de lavest fungerende personene i målgruppen for VTA. Jeg ser det som svært viktig at målgruppen for VTA-tiltaket får et hensiktsmessig, individuelt tilpasset tilbud innenfor dette tiltaket, og at tiltaksdeltakere ikke støtes ut pga. tiltakenes økonomisk motiverte behov for høyere produktivitet. Denne utviklingen vil jeg følge nøye og samtidig se utviklingen i sammenheng med den vurderingen som nå pågår av bedriftenes økonomiske situasjon.