Skriftleg spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:77 (2003-2004)
Innlevert: 24.10.2003
Sendt: 27.10.2003
Svart på: 04.11.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Fra 1. januar 2004 går P4 over til å sende i det femte riksdekkende FM-nettet.
Vil kulturministeren foreta seg noe overfor NRK for å sikre at om lag 300 000 innbyggere, hovedsakelig i distriktene, får ta inn sendinger fra P4?

Grunngiving

Norge er radiofrekvenser en knapp ressurs. Likevel må det være et mål at flest mulig får anledning til å ta inn sendinger fra våre allmennkringkastere. Hvis dette skal kunne gjøres på en effektiv måte, kreves det fleksibilitet fra konkurrerende kanaler.
På bakgrunn av Kulturdepartementets tildeling av konsesjon for allmennkringkasting i det femte riksdekkende FM-nettet (FM5), jobber P4 for å sikre et best mulig nett fra 1. januar 2004. P4 foreslår 15 hovedsendere som vil gi FM5-dekning for om lag 300 000 flere innbyggere i distrikter og utkantstrøk enn det opprinnelig var lagt til rette for. Fordi NRK i dag beslaglegger en så vidt stor andel av frekvensressursene for radio i Norge og har et stort antall sendere, er det umulig å opprette de foreslåtte hovedsenderne uten en viss innvirkning på eksisterende NRK-frekvenser. Ifølge P4 og Norkring vil ingen miste muligheten til å ta inn NRK, men om lag 10 000 daglige NRK-lyttere (hovedsakelig P1) må skifte frekvens på sine mottakere for å kunne fortsette å høre på NRK.
NRK har så langt kun akseptert endringer slik at tre sendere kan opprettes (Nordhue, Sogndal og Førde), mens de ikke har gått med på å endre frekvenser slik at de 12 andre senderne kan opprettes.
P4 opplyser at de vil dekke de tekniske kostnadene knyttet til justering av frekvensene og eventuelt nye omformere.
Radiokanalen har også sagt seg villig til å dekke annonsekostnader knyttet til bekjentgjøring av de nye frekvensene. P4 opplyser at Post- og teletilsynet ikke har hjemmel til å skjære gjennom i denne saken, og at man derfor er avhengig av frivillighet fra NRKs side.
Det forutsettes at dette kan gjøres uten særlige negative konsekvenser for NRK.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Departementet har ved tildeling av konsesjon til den nye femte rikskanalen i FM-båndet (FM5) fulgt prinsippene som jeg meddelte Stortinget under debatten om St.meld. nr. 57 (2000-2001) 25. april 2002. Disse var at etableringen av den nye kanalen i minst mulig grad skulle innvirke negativt på sendingene til etablerte radiokanaler. Kanalen skulle baseres på ledige frekvensressurser, midlertidige lokalradiofrekvenser, noen få sendere fra FM4-nettet og radiofrekvenser som er reservert for NRK, men som NRK ikke benytter. Forutsetningene som P4 og andre interessenter og aktører måtte forholde seg til i forbindelse med utlysingen og tildelingen av den nye konsesjonen var at dette var en konsesjon for radiosendinger med dekning fra hovedsakelig laveffektsendere. Dekningsgraden skal kunne være minst 60 pst. og det vil være mulig for konsesjonæren å oppnå en høyere dekning ved å investere i laveffektsendere med begrenset rekkevidde.
P4 bad i august i år Kultur- og kirkedepartementet påvirke NRK til å akseptere de sendernettsendringene for NRK som representanten omtaler i sitt spørsmål. Departementets mulighet til å påtvinge NRK endringer av bruk av frekvenser er av prinsipielle grunner begrenset. Departementet satte seg likevel inn i dataene P4 leverte om hvor mange NRK-lyttere som ville bli berørt av P4s forslag til endringer og hvor mange flere lyttere P4 kunne nå ved endringene. Departementet forela også P4s forespørsel rutinemessig for NRK.
I sin angivelse av hvor mange NRK-lyttere som berøres av P4s forslag har P4 lagt til grunn NRKs statistiske lytterandel, og ikke befolkningstallet i de berørte områdene. Befolkningsantallet som ifølge NRK og Norkring kan ta imot NRKs tilbud fra de berørte senderne er ca. 134 000. Om lag 67 000 av disse har senderne som eneste mottaksmulighet for NRKs kanaler. Man kan gå ut fra at antallet lyttere som må skifte NRK-frekvens pga. endringene ligger et sted mellom disse tallene, og altså langt høyere enn de 10 000 lytterne P4 nevner.
NRK har allerede gjort det mulig for P4 å etablere 3 av de 15 hovedsenderne P4 ba om, noe som bl.a. har gitt P4 bedre dekning i distriktet. NRK har også vist fleksibilitet overfor sine kommende konkurrenter ved å gjøre det mulig for Kanal4 å bedre dekningen etter at tre hovedsendere som planlagt ble flyttet over fra FM4-nettet til FM5-nettet. P4s planlagte dekning i FM5-nettet ligger nå over 60 pst. Etter konsesjonen har P4 en fortrinnsrett til visse frekvenser ut 2004 opp til 70 pst. dekning. Frekvenstilgang ut over dette skal balanseres mot ønskene til andre interessenter på radiofeltet. En vesentlig økning av antallet hovedsendere i FM5-nettet vil dessuten endre de forutsetningene for nettet som interessentene hadde å forholde seg til da FM5-konsesjonen ble utlyst.
I departementets svar av 29. august d.å. til P4 ble det vist til premissene for etablering av det nye nettet og anmodet om at henvendelser om den konkrete utformingen av nettet ble rettet til Post- og teletilsynet. Post- og teletilsynet fattet vedtak om frekvenstillatelse for FM5-nettet til P4 5. september d.å. P4 har ikke påklaget dette vedtaket.
Jeg har fulgt prinsippene for tildeling av FM5-konsesjonen og lagt til rette for at P4s dekning i den nye konsesjonsperioden blir som forutsatt. Ut fra de momentene i saken som er nevnt ser jeg ingen grunn til å foreta meg noe overfor NRK i denne saken.