Skriftleg spørsmål fra Sigvald Oppebøen Hansen (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:104 (2003-2004)
Innlevert: 06.11.2003
Sendt: 07.11.2003
Svart på: 19.11.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Sigvald Oppebøen Hansen (A)

Spørsmål

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Ifølge Arbeidsdirektoratet er det satt en grense for hvor mye mottakere av ventelønn kan tjene ved siden av ytelsen. Denne er 25 prosent av brutto ventelønn.
Hva er begrunnelsen for at inntektsbegrensningen er satt akkurat der, og mener statsråden at regelverket og praktiseringen av dette virker som en stimulans for ventelønnsmottakere til å ta arbeid ved siden av ventelønnen?

Grunngiving

Det er viktig at alle som har arbeidsevne gis muligheter i arbeidslivet og stimuleres til å arbeide. Regelverket for ventelønn er utformet slik at det er satt en grense for hvor mye den enkelte mottaker kan tjene ved siden av ventelønn. Det er forståelig. Grensen er imidlertid satt relativt lavt. Ifølge Arbeidsdirektoratet er den satt til 25 prosent av brutto ventelønn pr. måned. Utover dette trekkes mottakeren krone for krone. Dette er særlig problematisk for personer som har skaffet seg en deltidsjobb, og som fortsatt er på ventelønn. Det å opprettholde kontakt med arbeidslivet gjennom en deltidsjobb er av stor betydning for arbeidssøkende. Dagens regelverk og praktiseringen av dette, kan føre til at færre gis en slik mulighet.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: I forskrift til tjenestemannsloven § 12 tredje ledd første og annen setning står det som følger:

"Hvis en tjenestemann kan få annet arbeid eller inntekt fra næring, faller ventelønnen bort når arbeids-/næringsinntekten utgjør mer enn 125 prosent av ordinær ventelønn. Ellers reduseres ventelønnen slik at arbeids-/næringsinntekt og ventelønn til sammen tilsvarer 125 prosent av ordinær ventelønn."

Avkortningen som starter ved 25 prosent, er altså en følge av at den skal reduseres gradvis frem til totalt bortfall ved 125 prosent. Trekkene gjøres etterskuddsvis på månedsbasis. Bestemmelsen kom inn i regelverket når tjenestemannsloven av 1983 med tilhørende forskrift trådte i kraft. Det finnes ikke forarbeider til denne forskriften.
Slik reglene i dag er utformet, vil ventelønnsmottakeren for så vidt aldri tape penger på å jobbe ved siden av ytelsen. På den annen side, fører reglene til at inntekt mellom 25 prosent og 125 prosent av ventelønnen ikke gir noe ekstra inntekt, fordi den avkortes krone for krone. Først når inntekten overstiger 125 prosent av ventelønnen, vil man tjene ytterligere på å arbeide mer. Ordningen virker derfor isolert sett ikke som en stimulans til å arbeide mer, før man overstiger grensen for bortfall av ventelønn.
Jeg nevner for ordens skyld at det ovenstående tar utgangspunkt i at ventelønnsmottakeren har full opptjeningstid i staten (dvs. at man ville oppnådd 30 års tjeneste i staten ved stillingens aldersgrense). Ved kortere opptjeningstid, vil innslagspunktet for avkortning være høyere.
På bakgrunn av det pågående arbeidet i Arbeidslivslovutvalget, foretar Arbeids- og administrasjonsdepartementet parallelt en gjennomgang av hele tjenestemannsloven. I denne forbindelse vil også reglene om ventelønn måtte vurderes. I denne sammenheng ser jeg det som naturlig at også reglene om avkortning vurderes i forhold til om nåværende regelverk gir gode nok stimulanser til å ta arbeid.
Jeg takker derfor for at problemstillingen ble tatt opp, og vil aktivt følge opp saken.