Dokument nr. 15:132 (2003-2004) Innlevert: 13.11.2003 Sendt: 14.11.2003 Svart på: 24.11.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Flere påtar seg både oppdrag som utredere for barnevernet og sitter som sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda for sosiale saker. Denne sjongleringen mellom ulike roller, om det enn ikke skjer i samme sak, oppleves ofte som problematisk. Tilliten til sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda svekkes når disse ofte også påtar seg oppgaver for barnevernet, og habiliteten trues. Hvordan vurderer statsråden denne problemstillingen, og vil statsråden foreta seg noe for å sikre tilliten til de sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda?
Laila Dåvøy: Til orientering vil jeg først nevne at det ikke oppnevnes sakkyndige i fylkesnemndene som arbeider i den kommunale barneverntjenesten. Det oppnevnes nå heller ikke ansatte i private barneverntiltak. Sakkyndige, f.eks. psykologer, kan bli engasjert av kommunene og barnevernet på oppdragsbasis samtidig som de er medlemmer av det sakkyndige utvalget og dermed kan trekkes ut som en av to sakkyndige medlemmer i en sak i fylkesnemnda. At sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda også får erfaring med utredningsarbeid i kommunene kan være en fordel for å videreutvikle deres kompetanse. Når det gjelder habilitet, viser jeg til at det settes strenge krav til den enkeltes habilitet. Medlemmene av fylkesnemnda må være habile i den enkelte sak. Det betyr at det ikke må foreligge særlige omstendigheter som gir grunn til å trekke deres objektivitet eller uhildethet i tvil. Det er de samme strenge reglene om habilitet som gjelder for fylkesnemndas medlemmer og sakkyndige som også gjelder for dommere og lagrettemedlemmer. Domstolloven har en rekke bestemmelser om forhold som fører til inhabilitet. I denne sammenheng nevnes spesielt den generelle regelen i domstolloven § 108 om at ingen kan være dommer eller lagrettemedlem, og dermed heller ikke medlem av fylkesnemnda, når andre "[...] særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet". Det avgjørende etter denne bestemmelsen er ikke om det i det konkrete tilfelle kan påvises at nettopp den det gjelder vil la seg påvirke av "de særegne omstendigheter". Det er tilstrekkelig at det er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet. I tvilstilfelle har det betydning om en part krever at den det gjelder ikke skal oppnevnes eller fratre nemnda i den aktuelle saken. På bakgrunn av dette mener jeg at spørsmålet om å vurdere habilitet blir godt ivaretatt i lovverket. Reglene om habilitet forutsetter at fylkesnemndas leder og at den sakkyndige selv skal vurdere om det foreligger omstendigheter som gjør at den sakkyndig ikke bør delta i saken. En slik omstendighet kan være å vurdere om den sakkyndige har "for tette bånd" til kommunen. Når det gjelder sakkyndige i barnevernssaker generelt, og ikke bare de som er oppnevnt i fylkesnemndene, vil jeg vurdere om det bør etableres en ordning for kontroll eller kvalitetssikring av sakkyndige rapporter.