Grunngiving

Med innføring av ny apoteklov 1. mars 2001 ønsket et flertall i Stortinget å stimulere til økt konkurranse på legemiddelsektoren med mål om å senke utgiftene til medisiner for pasientene og det offentlige. Som et av de viktigste virkemiddel for å få til dette ble det argumentert for å åpne for generisk bytte. Ett år etter ble det foreslått tiltak som kunne øke konkurransen ytterligere. Som følge av fjorårets budsjettbehandling ble indeksprissystemet innført 1. mars i år. Også dette systemet baserer seg på at rimeligere legemidler skal bidra til å senke refusjonsprisene til rikstrygdeverket. Selv med dagens ordninger for priskonkurranse på legemidler har Regjeringen budsjettert med en økning på over 0,7 mrd. kr i trygdens utgifter til refusjon av legemidler (kap. 2751 "Legemidler med mer": fra 7,577 mrd. kr (saldert 2003) til 8,289 mrd. kr i 2004).
Norsk legemiddelpolitikk har altså basert seg på at det er viktig med kopimedisiner for å sikre konkurransen på medisiner. Det er derfor grunn til å merke seg oppslaget i Dagsavisen 10. november hvor det fremgår at en ny legemiddelreform i EU/EØS vil gi forlenget beskyttelsestid for originalmedisiner, og at dette vil forsinke tilgangen til kopimedisiner med flere år. Det fremkommer også at potensialet for konkurranse kan utebli helt dersom kopimedisiner kommer på markedet først flere år senere, fordi de kan ha blitt erstattet av nye originalmedisiner. Selv om EUs legemiddelreform ikke er endelig vedtatt, taler mye for at beskyttelsestiden blir forlenget slik det fremgår i Dagsavisen. Oppslag i utenlandske aviser de siste ukene (European Voice, Politiken, Jyllands-Posten) gir samme grunn til bekymring for det offentliges utgifter til medisiner fremover. European Voice refererer sågar estimater over store årlige merkostnader for land med andre beskyttelsestider enn de som EU foreslår. Den kommende ordningen er kun med få ord nevnt i Regjeringens budsjettforslag, og behovet for nye og andre tiltak enn dagens er ikke sannsynliggjort. Som det fremgår av Regjeringens budsjettforslag, er legemiddelreformen i EU med høy sannsynlighet allerede vedtatt når Regjeringen legger frem evalueringen av dagens apoteklov samtidig med revidert nasjonalbudsjett for 2004.
På denne bakgrunn ønsker jeg å få en nærmere redegjørelse for hvilke merkostnader helseministeren anser at den kommende legemiddelreformen i EU/EØS vil påføre trygdebudsjettet de kommende årene, samt hvilke tiltak helseministeren vil iverksette for å kompensere den forventede kostnadsvekst på legemiddelsektoren som følge av redusert tilgang til rimelige kopimedisiner.