Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:253 (2003-2004)
Innlevert: 07.01.2004
Sendt: 08.01.2004
Svart på: 14.01.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Flere reiselivsbedrifter er blitt møtt med høye momskrav fordi gjestene tilbys å smøre matpakker. Jotunheimen Fjellstue i Bøverdalen tapte like før jul rettssak om beregning av moms på matpakker. Det blir beregnet moms av 150 kr pr. matpakke, sjøl om disse kan kjøpes langt billigere. Momskravet er en tyngende utgift som virker urimelig for disse reiselivsbedriftene.
Vil finansministeren ta initiativ til å endre regelverket slik at bedrifter slipper å bli møtt med slike momskrav?

Grunngiving

Jotunheimen Fjellstue mottok i sommer et momskrav på 390 000 kr. Fylkesskattesjefen krevde moms for salg av matpakker de siste åtte åra med henvisning til at matpakka er et fullverdig måltid og må regnes som del av et fullpensjonsopphold. Driverne av fjellstua mente dette var et urimelig stort krav, og nekta å innfri kravet.
Matpakkene blir solgt for mellom 40 og 50 kr, mens skattemyndighetene verdsetter matpakka til 150 kr.
Minst fire andre turistbedrifter i Oppland har mottatt lignende krav.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Utgangspunktet er at utleie av hotellrom er merverdiavgiftsfritt og at matservering er merverdiavgiftspliktig. Når det tas et samlet vederlag for servering og hotellrom, skal det derfor betales merverdiavgift av en forholdsmessig del av vederlaget som svarer til matserveringen.
For å lette den praktiske gjennomføringen av fordelingen er det i forskrift 28. november 1977 gitt regler om en sjablonmessig fordeling av vederlaget mellom avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning. Denne sjablonfordelingen avhenger av det antall måltider som serveres pr. overnattingsdøgn. Et måltid i denne sammenheng kan etter forskriften også bestå av matpakker og annen lettere servering. Ved to måltider, såkalt halvpensjon, anses 30 pst. av vederlaget å gjelde den avgiftspliktige serveringen. Ved tre måltider, såkalt helpensjon, anses 45 pst. å utgjøre avgiftspliktig servering. Ved et vederlag på 1 000 kr økes således den avgiftspliktige del med 150 kr når man går fra to til tre måltider inkludert i prisen.
Denne sjablonfordelingen er imidlertid valgfri. Er det ikke ønskelig å bruke sjablonene, for eksempel fordi verdien av matserveringen ikke samsvarer med sjablonen, kan fordelingen skje på grunnlag av en konkret kalkyle av hvor stor del henholdsvis hotellrommet og serveringen utgjør av det samlede vederlaget.
Når det gjelder den konkrete saken det vises til om Jotunheimen Fjellhotell AS kjenner jeg ikke den i detalj, men den gjelder et tilfelle hvor selskapet slik jeg forstår det, selv har valgt å bruke de ovennevnte sjablonreglene. Uenigheten knytter seg til om en matpakke skal anses for å være et måltid eller ikke i forhold til disse reglene. Staten vant frem med sitt syn i domstolen. Dommen er ikke rettskraftig.
Regelverket gir som nevnt en valgmulighet mellom å bruke en sjablonfordeling eller å foreta en konkret beregning av verdien av henholdsvis hotellrommet og serveringen. Jeg vil studere domspremissene i den rettskraftige dom i saken det henvises til og på det grunnlaget vurdere om forskriften bør forenkles.