Skriftleg spørsmål fra Gunn Olsen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:276 (2003-2004)
Innlevert: 15.01.2004
Sendt: 16.01.2004
Svart på: 22.01.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Gunn Olsen (A)

Spørsmål

Gunn Olsen (A): I den vedtatte psykiatriplanen for Sykehuset Telemark, har man nå vedtatt at døgnplassene for DPS Skien, Porsgrunn og Vestmar blir sentralisert.
Hva vil statsråden gjøre for at Stortingets vedtak om å desentralisere tilbudet til mennesker med psykiske lidelser blir fulgt opp av helseforetakene?

Grunngiving

I Kragerø har kommunen bygd et nytt sykehjem for å frigi lokaler til et distriktspsykiatrisk senter med 8-10 sengeplasser etter pålegg av fylkeskommunen. I stedet for å utvikle dette senteret, blir det avviklet før det kommer i gang. Tilbake sitter ansatte, pasienter, pårørende og et helt lokalsamfunn med følelsen om en underlig behandling og i strid med det Stortinget har vedtatt. Mange mennesker har hatt store forhåpninger til at de kan få hjelp for sine psykiske lidelser nærmest der de bor.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Representanten Olsen tar i sin henvendelse opp et sentralt moment i opptrappingsplanen for psykisk helse, nemlig hensynet til styrking versus omstilling, og hvordan dette følges opp fra de regionale helseforetakene. Jeg vil derfor redegjøre om de premissene som ligger i planen, og departementets oppfølging av denne.
De regionale helseforetakene er forpliktet til å videreføre arbeidet med de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av tjenestetilbudet innenfor det psykiske helsevernet. Dette har jeg presisert for de regionale helseforetakene i de årlige styringsdokumentene. Jeg mener imidlertid, av hensyn til en god gjennomføring av opptrappingsplanen for psykisk helse, at det er nødvendig for foretakene å vurdere de fylkeskommunale planene delvis på ny, ettersom fylkesgrensene ikke lenger utgjør begrensninger. Helsedepartementet er kjent med at Sykehuset Telemark HF arbeider en oppfølging av den fylkeskommunale planen. Sosial- og helsedirektoratet, som fagorgan, har vurdert saken og anbefalt at det i den videre planlegging av DPS-områdene ved Sykehuset Telemark HF i tillegg bør foretas en vurdering av hensiktsmessige størrelser av det enkelte DPS for å sikre rekruttering av fagfolk, legges vekt på bosettingsmønster, kommunikasjoner og naturlige reiseveier. Videre har direktoratet vurdert at det kan være grunnlag for å redusere antall DPS-er fra tre til to, men direktoratet vil ikke tilrå at det blir bare ett DPS for hele området. Direktoratet anbefaler imidlertid et tilbud i Kragerø, men ikke nødvendigvis et selvstendig DPS.
Helsedepartementet har bedt Helse Sør følge opp direktoratets merknader. Jeg forutsetter at Helse Sør, som har det overordnede ansvaret i regionen, har et styringsmessig fokus på gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse og dens mål og forutsetninger om et desentralisert tilbud. En premiss for kommunene i denne sammenheng er å utarbeide planer som samsvarer med spesialisthelsetjenestens. Dette må helseforetakene være bevisst på, og denne relasjonen må være gjensidig mellom partene. Jeg er for øvrig også kjent med at Helse Sør arbeider med en helhetlig psykisk helseplan for regionen som sluttbehandles i den nærmeste tid. Det må i denne sammenheng tas nærmere stilling til strukturen på det desentraliserte tilbudet.
Hva gjelder spørsmålet om døgnavdeling og desentralisering, vil jeg vise til at det gjennom St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, ble lagt opp til to hovedstrategier som Stortinget sluttet seg til. For det første ble det forutsatt en oppbygging, og for det andre en betydelig omstrukturering av tjenestetilbudet, noe som anses som avgjørende for å lykkes med opptrappingsplanen. Dette hadde blant annet utgangspunkt i de strukturproblemer som ble dokumentert gjennom St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Dette ble videre fulgt opp i St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
Ettersom premissene for måltallene er lagt til grunn i de nevnte stortingsdokumenter fra 1997 og 1998, er det nødvendig å foreta en revurdering av om de måltall på døgn- og dagplasser i poliklinisk og ambulerende virksomhet, nå er i tråd med ønsket fagutvikling. Det er nødvendig at de måltall Stortinget vedtar, reflekterer den fagutvikling som skjer innenfor det psykiske helsevernet. Vi ser i dag en klarere dreining mot mer ambulant og poliklinisk virksomhet enn tidligere antatt. Ettersom opptrappingsplanen forutsetter et sterkere fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid er det interessant å prøve ut ulike modeller for ressursutnyttelse. Jeg vil i den sammenheng vise til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det uttrykkes at det fortsatt er stor enighet om at tilbud i størst mulig utstrekning skal gis der man bor, og at institusjonsopphold fører til passive tilstander og umyndiggjøring som ikke fremmer egen mestring og selvstendighet.
I proposisjonene for både 2003 og 2004 er det presisert at de regionale helseforetakene må vurdere antall døgnplasser opp mot alternativ ressursbruk, dersom dette gir et bedre tilbud til pasientene. Det ble i denne sammenheng vist til at hele 80-90 pst. av de samlede ressursene i Norge er knyttet til drift av døgnavdelinger. Norge har et høyt antall behandlingsplasser sammenlignet med andre land (Danmark, Sverige, England mfl.). Mer ambulant og poliklinisk virksomhet fra spesialisthelsetjenesten vil i utgangspunktet også bidra til en bedre understøtting av kommunens ansvar slik at hjelpen i større grad kan ytes i et hjemmemiljø. Premissene er klare. Det skal bygges ut et desentralisert tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Spørsmålet nå er hvordan vi ønsker å dimensjonere forholdene mellom døgnbehandling og annen virksomhet. Derfor vil dette bli gjennomgått i løpet av 2004 i samarbeid med de regionale helseforetakene.