Britt Hildeng (A): I forbindelse med innføringen av en tidsbegrensning av perioden hvor det gis rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen til 52 uker, understrekte komiteen betydningen av at unntaksregelen måtte praktiseres med et rimelig skjønn. Tilbakemeldinger fra brukere gir inntrykk av at regelverket praktiseres meget rigid og uten vilje til å følge opp den liberalitet som komitéflertallet forutsatte.
Vil statsråden ta initiativ til at trygdekontorene får kunnskap om Stortingets vilje i denne sammenheng?
Grunngiving
Bakgrunnen for dette spørsmålet er at vi har fått flere henvendelser fra brukere som kommer i en situasjon der rehabiliteringsperioden tar lenger tid enn forutsatt bl.a. fordi den medisinske behandling tar lenger tid eller fordi tidsforløpet blir forlenget uforskyldt påført venting på behandling. Jeg vil bruke et eksempel for beskrivelse av problemstillingen: En flyger fikk i slutten av 2000 en skade i høyre skulder. For nærmere utredning ble vedkommende av sin fastlege sendt til sykehus, med 3 måneders ventetid. Det ble konstatert skade og ny henvisning for poliklinisk undersøkelse med nye 3 måneders venting. Etter konstatering av en labrumskade og en bankartskade ble det ny ventetid for å få gjort et inngrep. 17. april 2001 ble det gjort et artoskopisk inngrep. En tid ut i rehabiliteringen utviklet det seg til adhesive kapsult, eller "Frozen shoulder". Dette er en tilstand som kan vare fra 2 måneder til 4 år. Vedkommende har hatt tilstanden i 2 år. Dette er en tilstand en ikke kan gjøre noe med før det har vart en tid.
For tidlig inngrep har vist seg å være uheldig. Nå skal han opereres i slutten av mars, med påfølgende rehabilitering i ca. 6 måneder. Trygdekontoret sier nå at han ifølge de nye reglene for rehabiliteringspenger vil miste denne ytelsen fra april i år, dvs. straks etter inngrepet og at det ikke finnes noe unntaks bestemmelser for dette. Det er vanskelig å se at dette er en praksis som lever opp til komiteens understreking av at unntaksreglene skulle praktiseres med et rimelig skjønn. Komiteen har også bedt departementet om å følge utviklingen og melde tilbake til Stortinget dersom innstrammingene i rehabiliteringsperioden får uheldige konsekvenser. Det synes som om det er behov for en nærmere presisering fra departementet side mht. hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres.