Skriftleg spørsmål fra Bente Gunn Håtuft (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:404 (2003-2004)
Innlevert: 19.02.2004
Sendt: 20.02.2004
Svart på: 27.02.2004 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Bente Gunn Håtuft (H)

Spørsmål

Bente Gunn Håtuft (H): Hva gjøres fra Regjeringens side for å bedre de rusavhengige og pårørendes livssituasjon i lys av den lange ventetiden for medikamentassistert rehabilitering?

Grunngiving

Rusavhengige som ønsker behandling må vente opptil flere år på tilbud om medikamentassistert rehabilitering. Årsaken til dette er at kommunen må utarbeide en tiltaksplan for vedkommende, det bør foreligge et egnet botilbud og det må legges til rette for oppfølging med prøvetaking. Ventetiden på behandlingstilbud er en stor belastning både for den rusavhengige, familie og andre pårørende. I påvente av behandlingstilbud opplever disse store helsemessige, sosiale og økonomiske problemer. En studie foretatt av forskerne Edle Ravndal og Grete Lauritzen viser at det er registrert betydelig reduksjon i bruk av opiater, samt i kriminalitet og prostitusjon blant personer under medikamentassistert rehabilitering. Studien, som er publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 3/2004 viser også en signifikant bedring i pasientenes økonomiske situasjon.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Etter at tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering ble landsdekkende fra 1998, har antallet som har søkt og fått et slikt tilbud økt kraftig. Per 31. desember 2003 var 2 431 personer inntatt i denne formen for behandling. På samme tid var det 550 på venteliste. Ventetiden er redusert i noen regioner, men har økt i andre. I noen tilfeller, og i verste fall, må narkomane vente inntil to år før inntak.
På denne bakgrunn har Regjeringen også for 2004 styrket det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet (LAR) budsjettmessig med 20 mill. kr, for nettopp å øke behandlingskapasiteten. Den totale bevilgningen er nå på 43,4 mill. kr. I tillegg kommer bevilgningen på 179,1 mill. kr til LAV (Lavterskel helsetilbud). Kapasitetsvanskene har vært særlig store i Midt- og Nord-Norge. Det skal derfor startes et eget regionsenter for LAR i Nord-Norge i 2004. Vi har nå til sammen ni sentre i Norge.
Det er den kommunale sosialtjenestens ansvar å sørge for midlertidige hjelpetiltak i eventuell påvente av inntak i LAR. Det er de senere årene fra Regjeringens side satset betydelig på å videreutvikle tjenestens kompetanse, bl.a. for å kunne gjøre godt faglig arbeid med rusmiddelmisbrukere. Den landsomfattende handlingsplanen "Kunnskap og brubygging" (1998-2001) er fulgt opp med en årlig, ekstraordinær bevilgning på 16,5 mill. kr til å styrke det kommunale arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Det nyttes i tillegg 2 mill. kr til årlige samlinger om temaet for personell fra førstelinjetjenesten. Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om rett til individuell plan. Bestemmelsen vil gi kommunens sosialtjeneste plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere, og betyr at det for den enkelte bruker skal utarbeides en felles individuell plan som dekker tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven.
Jeg vil videre opplyse at det nå foretas en uavhengig, helhetlig gjennomgang av LAR. Den vil bl.a. fokusere på hvordan de helhetlige hjelpetiltakene rundt brukerne fungerer. Rapport fra gjennomgangen vil foreligge i andre halvår 2004.
Regjeringen har fra den tiltrådte hatt et stort fokus på rusmiddelmisbrukerne og deres vanskelige situasjon, både helsemessige og sosiale. I tillegg til de store rusmessige økningene til LAV og LAR, har vi omorganisert rusfeltet gjennom Rusreform I og II og innført retten til individuell plan. I budsjettet for 2004 har vi også bevilget 10 mill. kr til 85 tiltaksplasser for LAR-brukere. Hensikten er nettopp å bedre situasjonen til de som har det tyngst.