Skriftleg spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:482 (2003-2004)
Innlevert: 09.03.2004
Sendt: 09.03.2004
Svart på: 16.03.2004 av statsminister Kjell Magne Bondevik

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Helt siden 1894 har det blitt avviklet lokale folkeavstemninger i Norge, og etter 1970 har 500 slike avstemninger funnet sted. Det totale antallet kan være så høyt som 1 500. Likevel finnes det ingen offisiell statistikk over lokale folkeavstemninger her til lands; den offisielle valgstatistikken omfatter kun de seks nasjonale folkeavstemningene.
Vil statsministeren ta initiativ til at det blir opprettet et sentralt register med oversikt over både avholdte og fremtidige lokale folkeavstemninger?

Grunngiving

Allerede i 1894 innførte Stortinget folkeavstemningsinstituttet i Norge, og vedtok regler for lokale alkoholavstemninger. Kort tid etter vedtok Stortinget at folkeavstemninger også kunne holdes i forbindelse med valg av opplæringsmål i skolekretser. Det norske folkeavstemningsinstituttet var progressivt: Både kvinner og menn over en viss alder hadde stemmerett i disse avstemningene, og de første tiårene på 1900-tallet virket de lokale folkeavstemningene også mobiliserende i forhold til valgdeltakelsen rent generelt.
En fersk hovedfagsoppgave i statsvitenskap ("Lokale folkeavstemninger i Norge - Med særlig vekt på perioden 1970-2000" av Aimée Lind Adamiak) viser at over 500 lokale avstemninger har blitt avviklet bare etter 1970. Professor i statsvitenskap ved UiO, Tor Bjørklund, anslår at det totale antallet er om lag 1 500. Det lokale direkte demokratiet utgjør med andre ord et vesentlig supplement til det representative demokratiet i Norge. Like fullt finnes det ingen systematiske oversikter over det lokale direkte demokratiet her til lands.
Noregs Mållag har på privat initiativ ført statistikk på språkavstemninger siden 1967, men de lokale folkeavstemningene inngår ikke i den offisielle valgstatistikken.
Lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) hindrer ikke Statistisk sentralbyrå fra å føre slik statistikk, og slike oppgaver kan pålegges SSB fra sentrale myndigheter. En systematisk innhenting og ajourføring av slike data vil kunne lette forskning på direkte demokrati i Norge, men også på andre vis bidra til mer utfyllende opplysning og kunnskap om det norske politiske styresettet.

Kjell Magne Bondevik (KrF)

Svar

Kjell Magne Bondevik: I forbindelse med behandling av forslaget til ny valglov traff Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Innst. O. nr. 102 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen utrede problemstillinger knyttet til lokale folkeavstemninger. Utredningen skal både omfatte prinsipielle konsekvenser av bindende folkeavstemninger, og belyse hvilke virkninger en modell der et bestemt antall innbyggere i en kommune kan kreve en sak opp til folkeavstemning, kan ha for lokaldemokratiet. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge frem resultatet av utredningen."

På denne bakgrunnen har Kommunal- og regionaldepartementet igangsatt et utredningsarbeid. Resultatet av dette utredningsarbeidet og departementets vurderinger skal det redegjøres for i en odelstingsproposisjon om endringer i valgloven som planlegges lagt fram rundt årsskiftet 2004/2005.
Med den økende interessen for bruk av lokale folkeavstemninger har det også framkommet et behov for mer kunnskaper om denne deltakelsesformen. Derfor har det i forbindelse med innsamling av data fra alle kommunene til Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase denne våren, blitt bedt om opplysninger om kommunen har gjennomført rådgivende folkeavstemninger de siste fire årene. Imidlertid vil ikke listen bli komplett fordi dette ikke er en obligatorisk rapporteringsordning og alle kommunene svarer erfaringsvis ikke på spørreskjemaet som blir sendt ut. Det er heller ikke blitt stilt spørsmål om fremtidige folkeavstemninger.
Jeg vil i utgangspunktet stille meg positivt til at det opprettes et register over folkeavstemninger. Jeg vil likevel ta noen forbehold. Vi bør først vurdere om dataene som samles inn til Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase tilfredsstiller behovet for kunnskaper vi har om lokale folkeavstemninger. Hvis de gjør det, bør vi ikke belaste kommunene med enda et rapporteringskrav. I tillegg må kostnadene knyttet til innsamling av informasjon til et register og hvordan den teknisk skal legges til rette vurderes nærmere.
Regjeringen vil som nevnt komme tilbake med vurderinger i tilknytning til disse problemstillingene i forbindelse med framleggelse av nevnte odelstingsproposisjon om endringer i valgloven.