Grunngiving

I dag er det forbudt å bruke utenlandske statsborgere i sertifikatpliktige stillinger på norske skip. Dette reguleres av Sertifiseringsloven av 5. juni 1981, samt forskrift om adgang for innehaver av utenlandske sertifikat til å tjenestegjøre i sertifikatpliktige stillinger på norske skip av 15. september 1992.
Denne loven gjelder kun norske skip registrert i NOR og norske fiskefartøy, ikke NIS-registrerte skip.

I en årrekke har norske fiskefartøy benyttet nordiske fiskeskippere, spesielt fra Færøyene, Island, Grønland, Danmark, Sverige og praktisert et tilnærmet fritt nordisk arbeidsmarked på dette feltet. Videre har det utviklet seg en praksis der dette har fungert og det er i en rekke tilfeller skrevet langsiktige kontrakter mellom norske redere og skippere fra f.eks. Færøyene. Disse kontraktene har vært basert på gjensidig tillit mellom rederi og angjeldende skipper.

I den siste tiden har Sjøfartsdirektoratet strammet inn praksis og nektet bruk av disse nordiske offiserene på norske fiskefartøy i henhold til ovenfornevnte lov og forskrift. Direktoratet har tatt i bruk den norske skipskontrollen for å påse at lovverket blir fulgt til punkt og prikke, med det resultat at fartøyer nektes å forlate havn og ny, norsk skipper må ansettes. Dette medfører igjen at rederiet påføres problemer og må oppfylle inngått kontrakt med utenlands skipper med utbetaling av lønn m.v.

Anskaffelse av erstatningsskipper er ikke alltid like enkelt på kort varsel, da det er stor konkurranse om kvalifiserte navigatører i oljeindustrien og handelsflåten. Resultatet er at en risikerer at en rekke fartøyer må ligge ved kai og ikke får gå på havet. Noe som vil ramme fiskeindustrien hardt med mangel på råstoff. Dette vil også forsterke problemet med de nye målereglene og nedskriving av sertifikatrettigheter kystskipper kl. 1 og 2, jfr. dokument
nr. 8:44.
Forøvrig er dette også et generelt problem både for frakteflåten og passasjerfartøyer som går i fart i Skandinavia og som er registrert i NOR.