Sigbjørn Molvik (SV): Det rapporteres bl.a. fra Telemark at psykiatriske pasienter etter at perioden med rehabiliterings- og/eller attføringspenger er over, må vente i 24 uker uten noen form for trygdeytelser i påvente av at tidsbegrenset uførestønad innvilges. I denne perioden er de henvist til sosialhjelp for å ha noe å leve av.
Er dette i samsvar med gjeldende regelverk for disse stønadsordningene?
Grunngiving
Mange yngre pasienter med schizofreni og andre psykoselidelser får rehabiliterings- eller attføringspenger. Etter at perioden for disse typer ytelser er over, må de søkes over på tidsbegrenset uførestønad, men før de kan få denne nye stønaden, er det en ventetid på 24 uker hvor de ikke får trygd og dermed er henvist til å gå på sosialkontoret for å be om økonomisk bistand.
Dette er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og det stress og press de opplever ved å miste trygdeytelsene og måtte gå gjennom nye prosedyrer ved søknad om sosialhjelp, gjør dem sykere.
Slike regler og den praksis det her vises til, synes å være i strid med intensjonene bak ulike stønadsordninger. I disse tilfellene bidrar reglene til å gjøre livet for disse personene vanskeligere. Intensjonene er etter min oppfatning det motsatte; å bidra til å lette en ellers vanskelig livssituasjon.