Dokument nr. 15:102 (1997-98) Innlevert: 27.02.1998 Sendt: 02.03.1998 Svart på: 06.03.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer
Karin Andersen (SV): Under en åpen høring i Samfunnsalen, onsdag 26. 02. 98, kom det frem at Arbeidsdirektoratet ikke kontrollerer anmeldelser for brudd på sysselsettingslovens forbud mot utleie av arbeidskraft. Framgangsmåten er å sende brev til de berørte parter og å bedømme saken på bakgrunn av svar som kommer inn. I praksis betyr dette at loven ikke håndheves.Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at saker som anmeldes blir forsvarlig behandlet?
Eldbjørg Løwer: Utleie av arbeidskraft er som kjent regulert i sysselsettingsloven § 27. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har forvaltningsansvaret for sysselsettingsloven, og dermed også for forvaltningen av regelverket for utleie av arbeidskraft.Overtredelse av sysselsettingslovens bestemmelser herunder også overtredelser som gjelder utleie/innleie av arbeidskraft, er straffbart, jf. sysselsettingsloven § 40. Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud straffes overtredelse med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Arbeidsdirektorat har adgang til å kreve påtale. De muligheter arbeidsmarkedsmyndighetene har for å få fram opplysninger om eventuelle straffbare forhold er bl.a. hjemlet i sysselsettingslovens § 37 som uttaler at: «Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplyninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven.» På bakgrunn av ovennevnte bestemmelse kan arbeidsmarkedsmyndighetene kreve opplysninger fra bedriftene om utleie/innleie av arbeidkraft. Vi har imidlertid antatt at dagens bestemmelse ikke gir adgang til kontroll rent fysisk i bedriften. Vi vurdererer dagens regelverk slik at arbeidsmarkedsmyndighetene kun kan skrive, ringe eventuelt be om et møte med bedriften for å få de opplysninger de trenger for å undersøke om det foregår ulovlig utleie/innleie av arbeidskraft. Arbeidsmarkedsmyndighetene kan derfor ikke som enkelte andre offentlige etater, f.eks. Arbeidstilsynet og skattemyndighetene foreta undersøkelser på bedriften eller kreve utlevert regnskap o.l.. Arbeidstilsynets adgang til å foreta undersøkelser på arbeidsplassen er imidlertid knyttet til å kontrollere forhold som angår liv og helse. Det har ikke adgang til å kontrollere arbeidskontrakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.Så lenge arbeidsmarkedsmyndighetene ikke har, og heller ikke har lovhjemmel til å opprette, et kontrollorgan som kan kontrollere bedriftene er arbeidsmarkedsetaten avhengig av opplysninger om eventuell ulovlig utleie av arbeidskraft. Opplysninger og påstander om ulovlig utleie av arbeidskraft kommer ofte fra ansatte i bedriftene eller fra fagforeningene. Når Arbeidsdirektoratet mottar henvendelser om mulig brudd på sysselsettingslovens § 27 fra arbeidstakerorganisasjoner, sender det ut brev til de involverte partene der det ber om partenes redegjørelse for de forhold som er påpekt. Det kan da vise seg at det er nødvendig for Arbeidsdirektoratet å tilskrive de berørte partene og eventuelt andre involverte flere ganger, og dessuten be om nye kommentarer fra den organisasjonen som opprinnelig påpekte forholdet. Det hender også at det avholdes møter i andledning saken, enten etter Arbeidsdirektoratets ønske eller etter ønske fra involverte parter og organisasjoner. En del av de tilfeller som påstås å være ulovlig utleie av arbeidskraft kan etter dette vise seg å være entrepriser/underentrepriser. Grensen mellom utleie av arbeidskraft og entrepriser kan være uklar.Arbeidsdirektoratet opplyser at det fra 1995 til 1998 har kommet inn 37 henvendelser fra fagforeningene om mulig ulovlig utleie av arbeidskraft. Henvendelsene fordeler seg slik: 1995:14 henvendelser, 1996:14, 1997:7 og 1998:2. 13 saker gjelder bygg- og anleggsbransjen.Kun 1 sak er politianmeldt, det skjedde i 1996 til Skien Politikammer. Når ikke flere saker er anmeldt skyldes dette bl.a. at Arbeidsdirektoratet mener at det i en del tilfelle er tilstrekkelig å gi de involverte firmaene en advarsel og beskjed om at det forventer at lignende tilfeller ikke skal skje igjen. Arbeidsdirektoratet utøver et skjønn når det er sannsynlig at overtredelsene skyldes mangel på kunnskap om forbudet mot utleie av arbeidskraft eller når rettstilstanden er uklar f.eks. ved samarbeidskontrakter. I enkelte tilfelle har utleien vært av svært kort varighet. Jeg viser for øvrig til at jeg i brev av 16. januar 1998 til Stortingets kommunalkomite uttalte at det i dagens regelverk er «vanskelig å avgrense utleie mot entrepriser, konsulentvirksomhet og nye samarbeidsformer i næringslivet», og at det videre «er klare problemer knyttet til gjeldende lover og forskrifter når det gjelder de eksisterende generelle forbud mot utleie og privat arbeidsformidling.» Utvalget som nå settes ned for å se på bl.a. utleie av arbeidskraft vil også se på forvaltningen av regelverket.