Kenneth Svendsen (FrP): Vegdirektoratet (VD) har i flere år deltatt i en arbeidsgruppe under kommisjonen hvor fartsbegrenser har vært vurdert. Dette har gitt VD muligheter til å komme med innspill. VD har heller ikke innhentet høringsuttaleser fra bransjen under sin deltakelse i arbeidsgruppen, VD ventet ett år fra direktivet trådte i kraft før bransjen og brukerne fikk informasjon om dette, og det er heller ikke utført en konsekvensanalyse.
Hvordan kunne dette ha skjedd?
Grunngiving
Statens vegvesen, Vegdirektoratet (VD) har i brev av 26. januar 2004 sendt et forslag til endring av kjøretøyforskriften på høring. Endringen vil bestå av å implementere et EU-direktiv (2002/85/EF), som omhandler montering og bruk av hastighetsbegrensere i visse typer kjøretøy. Uten å gå i detaljer, vil implementering medføre at kjøretøy med totalvekt over 3 500 kg få hastighetsbegrensere på hhv. 90 km/t og 100 km/t, avhengig av om kjøretøyene er registrert som lastebil (N3) eller buss (M2 og M3). For kjøretøy med dieselmotor, og som har blitt eller vil bli registrert i perioden 1. oktober 2001 til 1. januar 2005, vil det bli krav om ettermontering av fartsbegrenser. Selve direktivet trådte i kraft 4. desember 2002, og må implementeres innen 1. januar 2005.
VD har opplyst at ettermontering vil koste 15 000 kr pr. kjøretøy, uten at det er opplyst noe nærmere om hvordan VD har kommet frem til dette tallet. Høringsbrevet har heller ikke drøftet den tekniske og praktiske gjennomføringen av montering. Endelig kan det ikke ses at VD foreløpig har foretatt en konsekvensutredning, slik utredningsinstruksen kap. 2 pålegger direktoratet. Det er i denne forbindelse grunn til å påpeke at VD i flere år har deltatt i en arbeidsgruppe under kommisjonen, og har hatt mulighet til å komme med synspunkter underveis i arbeidet med direktivet. Alle berørte parter i Norge, dvs. bilbransjen og kunder, har vært holdt uvitende om dette arbeidet.
Bransjen er usikker på hvor store konsekvenser implementering av direktivet vil få. I tillegg til kostnadene med montering, er det overveiende sannsynlig at store deler av de kjøretøyene som rammes vil få et ikke ubetydelig verditap. De totale kostnader og tap vil beløpe seg til flere hundre millioner kroner. Bransjen har allerede registrert en betydelig nedgang i salget, både av de kjøretøy som er rammet av ordningen, samt av kjøretøy som ikke rammes, men som potensielle kunder tror blir rammet, grunnet mangelfull og feilaktig informasjon i mediene. Norge rammes for øvrig spesielt hardt, idet Norge, på grunn av sitt særegne avgiftssystem, har et betydelig antall kjøretøy med totalvekt rett i overkant av 3 500 kg. Disse kjøretøyene ville i andre land normalt hatt lavere totalvekt. Konsekvensen er at mange kjøretøy som rammes i Norge, ikke rammes i andre EU-/EØS-land.
For både bransjen og brukere oppleves det spesielt som et betydelig problem av VDs informasjon har vært svært mangelfull, slik at det, også innad i VD, hersker stor usikkerhet omkring hvilke type kjøretøy som konkret blir rammet, og på hvilken måte. VD kan for eksempel ikke svare på om både bensin- og dieselkjøretøy, rammes etter 1. januar 2005. VD opptrer videre inkonsekvent, idet VD hevder at å innføre ordningen ikke vil medføre økonomiske konsekvenser for forbruker eller det offentlige, mens VD i slutten av høringsbrevet sier at det må brukes ekstra ressurser for å kontrollere de kjøretøy det gjelder.