Asmund Kristoffersen (A): Odelstinget vedtok i desember ny hjemmel i legemiddelloven til å inngå refusjonskontrakt mellom staten og et legemiddels rettighetshaver som vilkår for at staten godkjenner legemidlet for pliktmessig refusjon etter folketrygden og blåreseptforskriften. Det begynner å komme henvendelser til oss stortingsrepresentanter som om ordningen er satt ut i livet. Mange pasienter har forhåpninger om å få tilgang på nye og anbefalte legemidler.
Hva er årsakene til at ordningen eventuelt ennå ikke er satt ut i livet?
Grunngiving
Ordningen med refusjonskontrakt ble foreslått av helseministeren og vedtatt av Stortinget bl.a. for å sørge for at blåreseptordningen i størst mulig grad ble målrettet slik at pasienter fikk anbefalt og nye legemidler til riktig tid, noe som kan ha virkning for den enkelte pasient og for folkehelsen. Samtidig skulle systemet gi mulighet for forutsigbarhet i kostnadsutvikling for myndighetene og forutsigbarhet for rettighetshaverne til legemidlet. Refusjonskontrakter ble av Stortinget sett på som et hensiktsmessig verktøy der bruken av et bestemt legemiddel vil være kostnadseffektivt i en nærmere avgrenset del av en potensiell gruppe av pasienter.
Jeg gav også min støtte til et slikt system for derved å kunne bidra til at Stortinget i minst mulig grad ble involvert i vurderinger om å innføre enkeltlegemidler i blåreseptordningen. Etter mitt syn er det viktig at dette systemet nå blir satt ut i praksis.