Skriftleg spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:597 (2003-2004)
Innlevert: 05.04.2004
Sendt: 06.04.2004
Svart på: 19.04.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Da Stortinget vedtok omleggingen av næringsmiddeltilsynsordningen, ble det også gitt klare føringer for at man skulle de gi støtte til næringssvake dyrlegedistrikter for å opprettholde et minimumsnivå av klinisk dyrlegetjenester også i disse områdene.
Hvordan ser statsråden på denne manglende oppfølgningen av Stortingets forutsetninger, og vil det bli tatt initiativ for å sikre at alle distrikter har et tilfredsstillende nivå på dyrehelsetilbudet?

Grunngiving

Det er av flere aktører vist til at tilskuddsordningen som skulle gå til næringsvake dyrlegedistrikt er fordelt "flatt" til alle distrikter uten å ta hensyn til hvor næringssvakt vedkommende distrikt er. Dette fører til at mange næringssvake dyrlegedistrikt ikke har et tilfredsstillende dyrehelsetilbud. Denne situasjonen rammer ikke bare næringsaktørene, men vil kunne føre til en generell senkning av nivået på dyrehelsen og "dyrevelferden" i mange områder.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Departementet har det siste året gjennomført flere tiltak for å sikre tilfredsstillende tilbud av kliniske veterinærtjenester, spesielt i næringssvake områder. Jeg finner innledningsvis grunn til å understreke at det bare er en begrenset del av de utfordringer som nå finnes, som er avledet av opprettelsen av Mattilsynet.
I forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet er det i mer enn 30 områder gitt permisjoner for at tidligere ansatte i Statens dyrehelsetilsyn kan fortsette med privat praksis. Departementet mener dette har bidratt til å avhjelpe situasjonen som oppsto med hensyn til veterinærdekningen ved opprettelsen av Mattilsynet.
I årets forhandlinger mellom staten og Den norske veterinærforening vedrørende tilskudd til veterinær vakt la staten i sitt tilbud vekt på å få til en differensiering av vakttilskuddet slik at veterinærdekningen i områder med lav inntjening ble ivaretatt. Som kjent ble det brudd i årets vaktforhandlinger. Departementet arbeider nå for å skjevfordele årets økning av vakttilskuddet til spesielt vanskeligstilte områder.
På bakgrunn av henvendelser fra blant annet næringen vedrørende veterinærdekningen har Landbruksdepartementet også nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som skal komme opp med forslag til tiltak som kan styrke den kliniske veterinærvakten i utsatte områder. Utvalget, som består av representanter fra Mattilsynet, Kommunenes Sentralforbund, Den norske veterinærforening, Landbruksdepartementet og næringen, hadde sitt første møte 2. april og skal levere sitt forslag i juli i år.
Utvalget skal kartlegge områder i landet der det ut fra dagens forhold og utviklingen i de nærmeste år anses vanskelig å skaffe nødvendig veterinær betjening uten tilførsel av offentlige ressurser utover dagens nivå. Utvalget skal videre vurdere hvordan en for veterinært personell kan bidra med offentlige virkemidler slik at tilfredsstillende veterinærdekning kan opprettholdes i området. Utvalget skal også foreslå eventuelt andre virkemidler som sikrer veterinær betjening i næringssvake strøk, herunder bruk av virkemidler av permanent eller tidsavgrenset art som Mattilsynet har ansvaret for.
Landbruksdepartementet ønsker på denne måten å få vurdert løsninger der det legges til rette for å kombinere klinisk praksis med annen offentlig eller privat tjenesteyting. Departementet er innstilt på å prioritere bruk av vakttilskuddet i områder med svakt inntektsgrunnlag. Samtidig bør vaktordningen legge til rette for kombinasjoner med inntektsgivende tiltak.
Jeg kan derfor forsikre representanten Bastesen om at departementet er svært opptatt av disse spørsmålene og følger utviklingen nøye.