Svar
Dagfinn Høybråten: Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité vurderte i 2002 kreftrisikoen ved akrylamid i næringsmidler. Ut fra dataene som foreligger i dag, blir akrylamid i mat og kaffe vurdert til å kunne være ansvarlig for ca. 1 pst. av de kostrelaterte krefttilfellene.
Omtrent en tredjedel av krefttilfellene i Norge antas å ha sammenheng med kostholdsfaktorer. Drikkeferdig kaffe inneholder ikke spesielt mye akrylamid, men det høye konsumet gjør at kaffe er den matvaren som bidrar mest til det totale akrylamidinntaket i befolkningen, ca. en fjerdedel.
Det er ikke riktig at norske myndigheter er passive i akrylamidsaken. Den første tiden etter at akrylamid ble oppdaget i mat, iverksatte Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) flere tiltak ut fra kunnskapene man hadde på det tidspunktet. Det ble gitt kostholdsråd, samtidig som man så på muligheter til å redusere nivåene for inntak ved å justere produksjonsprosessene i industrien og ved rådgivning til forbrukerne ved matlaging i hjemmet. SNT analyserte matvarer på det norske markedet i flere omganger og kunne påvise en reduksjon for flere produkter. Samtidig ble det nasjonalt og internasjonalt satt i gang omfattende forskning rundt dette temaet. I dag har man kommet langt i forståelsen av hvordan akrylamid dannes i mat, men det har vist seg vanskelig å få nivåene ytterligere ned. Dannelsen av akrylamid er avhengig av svært mange ulike faktorer, og det har foreløpig ikke kommet noe gjennombrudd i forsøkene på å få til en betydelig reduksjon ved fullskalaproduksjon av de mest utsatte næringsmidlene, som for eksempel potetchips, pommes frites og kaffe. Det forskes på teknikker for å skille ut akrylamid i mat, men det er først og fremst en begrensning i dannelsen av akrylamid som antas å kunne gi positive resultater i moderne matproduksjon.
Mattilsynet (SNT før 1. januar 2004) har hatt og har fortsatt et meget godt og åpent samarbeid med matvareprodusentene når det gjelder akrylamid, både gjennom konkrete forskningsprosjekter og ved utveksling av informasjon om utviklingen ved de enkelte bedrifter. Det mest konkrete nasjonale arbeidet med å redusere nivåene i potet- og kornprodukter foregår i form av et samarbeidsprosjekt mellom matvareprodusenter, analyselaboratorium og Norges landbrukshøgskole, koordinert av Matforsk. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og arbeidet har allerede gitt flere positive resultater på laboratorienivå. Mattilsynet deltar her som observatører. Som en del av et større prosjekt for forbedring av potetkvalitet, pågår det også et arbeid på Planteforsk med å kartlegge hvordan dyrkningssted, høstetidspunkt, vekst- og lagringsbetingelser påvirker dannelsen av komponentene som gir akrylamid i potet.
Norske forskningsmiljøer er også på andre måter involvert i forskning på akrylamids skadevirkninger, både gjennom prosjekter på Nasjonalt folkehelseinstitutt finansiert av Norges forskningsråd, og deltakelse i Heatox, et omfattende forskningsprosjekt under EUs 6. rammeprogram. Heatox har deltakere fra hele verden og tar for seg ulike aspekter ved forurensninger som følge av oppvarming av mat, med særlig fokus på akrylamid. I tillegg til Folkehelsehelseinstituttet deltar også Veterinærinstituttet i Heatox.
Dannelse av akrylamid i mat er et internasjonalt problem, og Norge bidrar i arbeidet med å forstå mer om hvordan nivåene kan reduseres og om de helsemessige konsekvenser ved inntak. Akrylamid er en uønsket forurensning i mat, og nivåene skal være så lave som mulig. Men Mattilsynet er på lik linje med andre lands myndigheter avhengig av mer kunnskap om akrylamid for å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak overfor matvareprodusentene. Mattilsynet følger nøye med i det omfattende forskningsarbeidet som pågår på akrylamidområdet, både nasjonalt og internasjonalt. Videre deltar Mattilsynet aktivt i fora innen Norden samt EU hvor det diskuteres hvordan akrylamidspørsmålet skal håndteres ut fra den til en hver tid tilgjengelige kunnskapen. På bakgrunn av forskningsresultatene som foreligger i dag om dannelse av akrylamid, er aktuelle tiltak først og fremst råd om å begrense inntaket av noen typer matvarer, samt tilberedningsråd. Mattilsynet vil sørge for at disse rådene til en hver tid er i overensstemmelse med kunnskapen på området, og ved framskritt i forskningen stille de nødvendige krav, slik at akrylamidbelastningen kan reduseres ytterligere.