Skriftleg spørsmål fra Trond Giske (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:644 (2003-2004)
Innlevert: 30.04.2004
Sendt: 03.05.2004
Svart på: 12.05.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): EØS-relevante EU-rettsaktene tas inn i norsk regelverk på ulike måter som lovendring, forskriftsendring, ev. andre regelendringer, eller de krever ikke endring i norsk regelverk. UD beskriver mange av rettsaktene som relevant og akseptabel e.l. og mange som uten praktiske konsekvenser for Norge.
Hvor mange EU-rettsakter er tatt inn i norsk regelverk på de ulike måtene for hvert enkelt år, og hvor mange er beskrevet som relevant og akseptabel e.l. og uten praktiske konsekvenser, eller ev. andre kategorier, for hvert enkelt år?

Grunngiving

I svar til Bjørn Jacobsen (skriftlig spørsmål nr. 493 (2003-2004)) gir utenriksministeren en oversikt over hvor mange av EUs rettsakter som er EØS-relevante. Den viser at bare ca. 17 pst. av rettsaktene i EU blir en del av EØS-avtalen. Likevel gjenstår spørsmålet om hvor stor politisk betydning de ulike rettsaktene har, og på hvilken måte de blir tatt inn i vårt regelverk. Fra enkelte hold blir det hevdet at vi har fått "4 000 lover" fra EU gjennom EØS-avtalen. Men i St.meld. nr. 27 (2001-2002) kommer det fram at svært få av EØS-reglene krever lovendring i Norge. Ikke alle krever regelendringer i det hele tatt, fordi de reglene EØS-avtalen angir allerede er ivaretatt i norsk regelverk.
Samtidig er det også slik at mange av reglene er fornuftige samordninger av tekniske standarder og lignende for å få et felles marked til å fungere og for å spare mange bedrifter for unødvendig byråkrati. Departementet bruker ofte betegnelsene "uten praktisk betydning" eller "relevant og akseptabel" om rettsaktene. Det betyr at mye av det regelverket vi får gjennom EØS-avtalen har liten politisk betydning.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Når EUs regelverk endres, blir EØS-relevante rettakter, dvs. rettsakter som gjelder saker innen EØS-avtalens virkeområde, innlemmet i avtalen gjennom beslutninger i EØS-komiteen. Denne kontinuerlige videreutvikling av regelverket innen EØS-avtalens rammer er selve grunnlaget for at norske bedrifter og norske borgere fortsatt har adgang til EUs indre marked.
EØS-regelverket er omfattende og ofte mer detaljert enn norske lover og forskrifter. Allikevel er det relativt få EØS-regler som krever lovendring i Norge. I St.meld. nr. 27 (2001-2002) vises det til at mellom 2 og 6 pst. av EØS-komitébeslutningene i årene 1994-2001 har ført til lovendring. For 2002 gjaldt dette 14 av 175 EØS-komitébeslutninger og for 2003 førte 9 av 181 beslutninger til lovendring.
Det skyldes at relevant norsk lovgivning for en stor del allerede er i samsvar med EUs regelverk, og at nytt EØS-regelverk i hovedsak kan gjennomføres i form av forskrifter hjemlet i lover Stortinget allerede har vedtatt eller i form av interne beslutninger eller retningslinjer.
For de EØS-komitébeslutninger som krever lovendring, budsjettvedtak eller er av særlig viktighet, innhentes Stortingets samtykke i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd. Selv om en EØS-komitébeslutning ikke krever stortingsbehandling, blir Stortingets EØS-utvalg, før møtene i EØS-komiteen, orientert om hovedinnholdet i rettsaktene som skal innlemmes i avtalen og de konsekvenser de vil få for Norge.
Når rettaktene omtales som "akseptable" betyr det at de enten i utgangspunktet er i samsvar med norsk regelverk på området, eller at EFTA/EØS-landene har forhandlet frem tilpasninger i regelverket som gjør at de anses som "akseptable" for Norge eller at Regjeringen vil foreslå å endre lov eller forskrift slik at de blir i samsvar med EUs regelverk på området. Alle rettsakter som vedtas i EØS-komiteen, vurderes således som relevante og akseptable av norske myndigheter.
De rettsakter som er uten "praktiske konsekvenser" for Norge kan f.eks. være rettsakter som gir regler for håndtering av dyresykdommer som ikke finnes i Norge, eller regelverk for virksomhet (f.eks. høyhastighetstog) som vi ikke har her i landet. Slike bestemmelser innlemmes i EØS-avtalen fordi de tilhører en type regelverk som i utgangspunktet er EØS-relevant (f.eks. veterinærbestemmelsene eller jernbanedrift) eller endrer regelverk som allerede er gjennomført i Norge gjennom tidligere vedtak i EØS-komiteen.
Jeg gjør spesielt oppmerksom på at det ikke føres noen samlet oversikt over på hvilken måte EØS-regelverk er gjennomført Norge. Utenriksdepartementet har allikevel gjennomgått de oversiktene som regelmessig sendes Stortinget og laget en oppstilling for årene 1995-2003 fordelt på følgende kategorier:

1) Rettsakter som krever lovendring
2) Rettsakter som krever forskriftsendring
3) Rettsakter som krever annen gjennomføring, for eksempel i form av retningslinjer, rapportering, veiledning eller på annen måte
4) Rettsakter hvor det konstateres at norsk lovgivning eller interne regler ikke behøver å endres, f.eks. som følge av tidligere gjennomføring av annet EØS-regelverk, samt ikke-bindende rettsakter som ikke krever gjennomføring
5) Totalt antall rettsakter

12345
199544753692
1996540262697
19975991631151
19987737125176
19991018328584562
200061036246217
20011111468209402
20021412811270324
200391375497297
Totalt for perioden 1995-2003
71
924
699
624
2318

For 1994 har det ikke vært mulig å finne de tilsvarende tallene, fordi ordningen med informasjon til Stortinget ikke fulgte samme prosedyrer som i de senere årene. Jeg gjør oppmerksom på at tallene for 1999 avviker sterkt fra de andre årene da de inkluderer den såkalte tilleggspakken på veterinærområdet, som omfattet 233 rettsakter.