Ingvild Vaggen Malvik (SV): Den norske loven om miljøinformasjon er en implementering av Århuskonvensjonen. Loven skal sikre tilgang til miljøinformasjon for allmennheten. Unntak fra den generelle tilgangen er bl.a. behovet for vern av forretningshemmeligheter. Slike avslag kan klages inn for nemnda. Århuskonvensjonen artikkel 9 bestemmer at klageorganet skal være uavhengig og upartisk. Miljøverndepartementet vil legge sekretariatet for klagenemnda til departementet.
Kan statsråden se det problematiske i at en her kommer i konflikt med artikkel 9?
Grunngiving
For at saker skal kunne overprøves er det vesentlig at klageorganet er uavhengig og upartisk. Det er i den forbindelse viktig med et eget, separat sekretariat. Sekretariatet spiller en viktig rolle i håndteringen av sakene, det forbereder behandlingen og er førstelinje ut.
Videre er det svært viktig at lovens unntaksbestemmelser om forretningshemmeligheter ikke brukes til å uthule loven. I spørretimen den 21. april svarte statsråden slik på mitt spørsmål om Snøhvit og miljøinformasjonsloven: "Når det gjelder rene forretningshemmeligheter - altså hvordan de ulike kjemiske stoffene er satt sammen, det kan være et produkt som du nærmest har tatt patent på - håper jeg representanten har forståelse for at norske bedrifter ikke kan gå ut med det. Man skal bli kjent med miljøvirkningene av de utslippene som er."
Statsråden illustrerer selv i sitt svar hvor problematisk dette blir og hvor lite uavhengig klageorganet er.
Allmennhetens mulighet til å overprøve vedtak i form av påklage til nemnda, er den demokratiske retten en har til å prøve grenseoppgangen mellom tilgang til informasjon og forretningshemmeligheter. Det sies videre i svaret at klage på vedtak fra SFT skal rettes til Miljøverndepartementet. Det vil altså si at staten skal behandle klager på seg selv.