Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:744 (2003-2004)
Innlevert: 02.06.2004
Sendt: 03.06.2004
Svart på: 10.06.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg er kjent med at dansk folkeskole er blitt evaluert gjennom OECD. Det foreligger en omfattende rapport utarbeidet av en ekspertgruppe med både ros og ris samt hele 35 konkrete anbefalinger til forbedring. Jeg antar at også Norge som nasjon ville kunne ha stor nytte av en tilsvarende evaluering.
Vil statsråden ta initiativ til at OECD utfører en grundig undersøkelse av tilstanden i den norske skolen?

Grunngiving

Fremskrittspartiet har merket seg at OECD har foretatt en grundig undersøkelse av tilstanden i den danske folkeskolen og at det er fremlagt en rapport om dette 18. mai 2004. PISA-undersøkelsen som ble gjennomført i 2000 i regi av OECD, er den mest omfattende internasjonale undersøkelsen så langt om utdanning, og måler det som kalles funksjonell kompetanse i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringer. De danske resultatene fra undersøkelsen viste at det var et middelmådig faglig nivå blant elevene, og dette gikk på tvers av de forventninger danske skolemyndigheter hadde med bakgrunn i den høye ressursbruken i skolen. Danske myndigheter rettet derfor en forespørsel til OECD om å gå bak tallene, og finne årsaken til den begredelige tilstanden i den danske folkeskolen. En rapport ble utarbeidet av et ekspertteam utsendt fra OECD, med bakgrunn i et 10 dagers langt besøk i november 2003. Ekspertteamet besøkte skoler og institusjoner landet rundt og drøftet skolens tilstand med foreldre, lærere, lokalpolitikere og flere andre. Rapporten peker på en rekke svake sider ved den danske folkeskolen: et utilstrekkelig faglig nivå, mangel på systematiske evalueringer og tilbakemeldinger, manglende krav til elevene, svak lærerutdannelse og usynlige skoleledere. OECD leverte 35 konkrete anbefalinger om hva som burde endres i den danske folkeskolen, for å heve kvaliteten i opplæringen. Den danske folkeskolen har mange likheter med den norske grunnskolen. Begge land bruker svært mye ressurser på skolen, og elevenes faglige nivå er middelmådig i begge land.
Fremskrittspartiet mener det er behov for å finne årsakene til den norske skolens dårlige tilstand, og i tillegg finne konkrete løsninger som kan iverksettes for å bedre tilstanden. En bred og grundig undersøkelse av den norske skolen, utført av internasjonale eksperter, vil kunne bidra positivt til å styrke kvaliteten i grunnopplæringen.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Representanten Sortevik spør om statsråden vil ta initiativ til at OECD utfører en grundig undersøkelse av tilstanden i den norske skolen etter mønster fra evalueringen OECD nylig har gjennomført av dansk folkeskole.
Jeg er enig med representanten Sortevik i at evalueringen OECD har foretatt av Danmark er svært interessant, ikke minst fordi det danske og det norske skolesystemet har mange felles utfordringer. Rapporten er meget relevant for å forstå også de norske resultatene, og for diskusjonen om utvikling av kvaliteten i grunnopplæringen. Jeg er også enig i at det er svært viktig å være åpen for innspill til forbedringer av skolen fra både nasjonale og internasjonale eksperter.
PISA-undersøkelsen har gitt viktig og relevant informasjon om utfordringene i norsk grunnopplæring, og det er viktig at vi utnytter og følger opp informasjonen fra undersøkelsen gjennom forskning og analyse. Den danske undersøkelsen er en pilotundersøkelse der OECD prøvde ut en ny metode. Informasjonen fra PISA-undersøkelsen ble kombinert med den tradisjonelle "review" - som innebærer at et internasjonalt team av fagfolk foretar en gjennomgang av situasjonen på et område. OECD vil vurdere erfaringene fra den danske undersøkelsen, og på bakgrunn av dette vurdere å gjennomføre tilsvarende undersøkelser i flere land.
Jeg er svært opptatt av at vi trenger informasjon om tilstanden i norsk skole, og viser til etableringen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som nettopp har som formål å øke kunnskapen om sektoren og derigjennom danne grunnlag for forbedring. Gjennom flere andre store forskningsprosjekter de siste årene har vi fått et godt bilde på tilstanden i norsk skole. Eksempler på slike forskningsprosjekter er Evalueringen av Reform 97, Differensieringsprosjektet, og Evalueringen av satsing på kvalitetsutvikling 2000-2003 (sistnevnte ble nylig ble sluttført av SINTEF og Danmarks pædagogiske universitet).
Norge har hatt stort utbytte av OECD-gjennomganger av ulike sider ved det norske utdanningssystemet. For tiden deltar Norge i et OECD-prosjekt kalt "Equity in education thematic review", som på mange måter kan sies å være en mer omfattende gjennomgang av det norske opplæringssystemet enn den omtalte danske evalueringen. Mens den danske undersøkelsen bare omfattet grunnopplæringen, omfatter dette prosjektet hele opplæringssystemet. Målet med prosjektet er å gi innspill til hvordan land kan utvikle og implementere en effektiv politikk for likeverdighet i opplæringen. Ni europeiske land deltar i prosjektet, og Norge deltar, sammen med Finland, Ungarn og Sverige, i en utvidet versjon av prosjektet, som inkluderer besøk av internasjonale eksperter. Studien inkluderer også en grundig gjennomgang av tilgjengelige data om opplæringssystemet i deltakerlandene, deriblant PISA-resultater, resultater fra den internasjonale leseundersøkelsen for voksne (International Adult Literacy Survey), OECD-undersøkelsen om videregående opplæring, statistikk over deltakelse i videregående opplæring og høyere utdanning og opplysninger om arbeidsmarkedsdeltakelse, inntekt og utdanningsnivå i befolkningen. Disse opplysningene skal resultere i sammenlignbare profiler over ulike lands resultater. Det vil bli utarbeidet en komparativ sluttrapport fra prosjektet som skal presenteres for OECDs Education Committee neste høst.
Resultater fra en ny PISA-undersøkelse som ble gjennomført i 2003 vil bli offentliggjort i desember i år. Jeg ser det som viktig å følge opp funn som avdekkes i blant annet PISA-undersøkelsen med videre forskning og utredning. Jeg tror imidlertid det er fornuftig å foreta en vurdering av om vi har behov for samme type gjennomgang som den Danmark har deltatt i når vi får resultatene fra Equity-prosjektet og PISA 2003.
Jeg vil derfor avvente en eventuell henvendelse til OECD om en slik gjennomgang representanten Sortevik spør om, til vi får vurdert de nevnte informasjonskildene.