Svar
Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har organisert overføringen av tinglysingen til Statens kartverk som et prosjekt kalt Tinglysingsreformprosjektet (TR-prosjektet), hvor Domstoladministrasjonen, Statens kartverk, Norsk Eiendomsinformasjon AS og arbeidstakerorganisasjonene er samarbeidsparter. Det er tett kontakt med Miljøverndepartementet i prosessen.
Jeg er opptatt av at overføringen av tinglysingen skal skje på en så smidig og publikumsvennlig måte som mulig. Det er viktig at publikum ikke opplever overføringen av tinglysingen som uforholdsmessig tungvint og vanskelig. Samtidig må også andre hensyn ivaretas ved overføringen. Tingrettene tinglyser i dag med svært god kvalitet og med høy hastighet. Dette sikrer grunnbokas troverdighet, noe som er avgjørende for å ha et velfungerende eiendomsmarked. Det er svært viktig at overføringen til Statens kartverk ikke svekker denne troverdigheten, samtidig som det er en utfordring å få til dette også i selve overføringsfasen. Dette gjør at overføringen av tinglysingen er et prosjekt med svært høy risiko.
Overføringen av tinglysingen skjer suksessivt, bl.a. ved at det koordineres med strukturendringene i domstolene. I tillegg skal en rekke løpende arbeidsforhold i domstolene avvikles ved at bl.a. tinglysingsfunksjonærer slutter. For domstolene og Statens kartverk er det derfor viktig at det kan planlegges med forutsigbarhet i prosessen.
Det følger av tinglysingsloven § 1 første ledd første punktum at tinglysing "av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk i den utstrekning det er bestemt av departementet, og ellers under tingretten". Tinglysingsmyndigheten kan derfor for en gitt rettskrets ikke samtidig ligge både hos tingretten og hos Statens kartverk.
Overføringen av tinglysingen skjer konkret slik at torsdag er siste dag hvor tingretten formelt har tinglysingsmyndigheten. Fredag ligger tinglysingsmyndigheten hos Statens kartverk. Dokumenter som kommer inn til den aktuelle tingretten på fredag, skal oversendes til Statens kartverk, og så registreres i grunnboka den etterfølgende mandagen av kartverket. Dokumentet vil imidlertid få prioritet fra fredag. I helgen oversendes både dokumenter som er kommet inn til tingretten, men hvor tinglysing ikke er foretatt, og pantebøker. Pantebøkene inneholder kopier av tinglyste dokumenter. En rekke andre øvrige arkiv oversendes også til Statens kartverk, bl.a. kraftledningsregister med bilag, gamle matrikler, arkivbokser for nektelser, kjæremål osv.
Under selve pakkingen og oversendingen av innkomne, men ikke tinglyste dokumenter, er det avgjørende at dokumentene ikke kommer bort. Blant annet må dokumentene pakkes og identifiseres/merkes særskilt av tingretten. Det vil kunne medføre omfattende erstatningsansvar dersom dokumenter som skal tinglyses kommer bort under flyttingen. Utover selve overføringsfasen i helgen, har jeg ikke funnet det hensiktsmessig at det offentlige skal bære dette ansvaret. Bortkomne dokumenter vil også svekke grunnbokens troverdighet. I tillegg er det sannsynlig at flere tingretter etter overføringshelgen ikke har tilstrekkelig med tinglysingsfunksjonærer som kan ettersende og særskilt merke/identifisere dokumenter på forsvarlig måte. Rent formelt har tingrettene heller ikke ansvaret for tinglysingen i denne perioden. Som nevnt ovenfor vil arbeidsforhold hos tingrettene fortløpende avvikles i forbindelse med overføringen av tinglysingen.
Problemer i overføringsfasen vil også kunne føre til direkte inntektstap både på tinglysingsgebyr og dokumentavgift.
Jeg nevner i denne forbindelse at både dokumentavgift og tinglysingsgebyr skal betales forskuddsvis. Etter tinglysingsforskriften § 8 skal et dokument ikke innføres i registeret før tilstrekkelig gebyr og dokumentavgift er betalt. Rett gebyr- og avgiftsmyndighet er i utgangspunktet tingretten når tinglysingsmyndigheten ikke er overført og Statens kartverk når myndigheten er overført. Det vil kunne oppstå situasjoner hvor gebyr og avgift er innbetalt til tingretten i en periode hvor tingretten fortsatt har tinglysingsmyndigheten, men hvor dokumentene kommer inn til tinglysing i en periode hvor tinglysingsmyndigheten er overført til Statens kartverk. Utgangspunktet er i slike tilfeller at frigjørende betaling regnes for å ha skjedd til tingretten. Tingretten må da overføre pengene til Statens kartverk, og til rett konto. Det må sikres at Statens kartverk ikke feilaktig nekter tinglysing fordi kartverket ikke er i stand til å identifisere frigjørende betaling. Samtidig må det sikres at publikum ikke blir nektet tinglysing fordi det ikke er betalt til rett myndighet. Dersom tingretten skulle fortsette å videresende dokumenter til kartverket etter overføringshelgen, vil det f.eks. være sannsynlig at tingretten vil motta gebyr og avgifter i perioden hvor tingretten ikke har tinglysingsmyndigheten - og hvor tingretten kanskje ikke har kompetent personale til både å identifisere betalingen og ettersende den til rett konto hos kartverket. Dette vil kunne skape uklarheter, som igjen kan føre til inntektstap på tinglysingsgebyr og dokumentavgift.
Til orientering nevnes at i 2003 utgjorde inntektene fra tinglysingsgebyret ca. 895 mill. kr, mens inntektene fra dokumentavgiften utgjorde ca. 3,25 mrd. kr.
Det ville vært ønskelig om tingretten kunne yte den ekstraservicen overfor publikum ved å ettersende dokumenter utover overføringshelgen til kartverket. Etter en samlet vurdering har jeg imidlertid kommet til at dette vil medføre en for stor risiko.
Jeg gjør også oppmerksom på at det utelukkende vil være de som tilhører den aktuelle rettskretsen som på denne måten berøres av overføringen av tinglysingen. Øvrige vil på vanlig måte kunne tinglyse og innbetale avgift og gebyr, enten hos tingretten eller hos Statens kartverk dersom tinglysingsmyndigheten er overført.
For å gjøre det lettere for publikum i overføringsfasen, gjennomføres det informasjonskampanjer. Et av formålene er å informere publikum om at dokumenter som skal sendes inn til tinglysing f.eks. i forbindelse med en overføringshelg, sendes til Statens kartverk, og ikke til tingretten. Slik vil en kunne hindre at publikum får returnert ikke tinglyste dokumenter fra tingretten.
Et av tiltakene i informasjonskampanjene går ut på å sette inn annonser i lokalpressen ca. én uke før overføring. Videre ligger det nødvendig informasjon i skranken hos tingretten, som domstolen mottar ca. to måneder før overføring. I forbindelse med retur, utlån og utsending av tinglyste dokumenter, vedlegges det informasjon om overføringen de siste to måneder før overføring skjer. TR-prosjektet tilskriver også alle større brukere ca. 1 måned før overføring. Det vil også kunne legges ut informasjon på tingrettenes hjemmesider på Internett, for de domstoler som har dette. Det er også opprettet en egen internettside, "www.tinglysing.no", med informasjon om bl.a. overføringene. TR-prosjektet utarbeider også et "postkort" med kontaktinformasjon, som tingrettene kan levere ut ved behov etter at overføring har funnet sted.
I forhold til de seks tingretter som hittil har overført tinglysingsmyndigheten, er min erfaring så langt at dette har foregått på en utmerket måte for publikum. Så langt har det ikke kommet negative reaksjoner fra markedet.