Skriftleg spørsmål fra Lena Jensen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:764 (2003-2004)
Innlevert: 07.06.2004
Sendt: 08.06.2004
Svart på: 18.06.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): I Budsjett-innst. S. nr. 12 uttrykte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at den nasjonale satsingen på kompetanseutvikling for lærere (LærerIKT) bør videreføres innen programmet for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig bevilgning.
Hva gjør statsråden for å følge opp stortingsflertallets innstilling, og hvilke planer og tiltak foreligger for å styrke lærernes digitale kompetanse?

Grunngiving

I denne sammenheng vil jeg vise til kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12:

"Flertallet viser til at evalueringer av IKT-satsninger i Norge og andre land peker på læreres kompetanse som en avgjørende forutsetning for å utnytte store investeringer i infrastruktur og utstyr. Flertallet mener det gjenstår et betydelig arbeid med å løfte lærernes kompetanse på dette området, og at den nasjonale satsningen på kompetanseutvikling for lærere (LærerIKT) som er utviklet av Høgskolen i Agder, under forutsetning av nødvendig evaluering videreføres innen programmet for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig bevilgning."

Det har vært en stor økning i antall lærere som har meldt seg på IT-programmet LærerIKT, men mange har ikke fått anledning til å fullføre kurset siden det ikke finnes statlige penger. I 2003 var det ingen øremerkede statlige midler til IKT-opplæring for lærere. Dette kan tolkes som et løftebrudd. LærerIKT er ment å være departementets store nasjonale løfte for å heve kompetansen innen pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknolog. Ved oppstart for 3 år siden ble prosjektet lansert som et utviklingsprogram over 3 år som det skulle bevilges 120 mill. kr til.
Til tross for dette, har Utdanningsdepartementet både fjernet øremerkingen av midler til LærerIKT, og redusert i den totale budsjettramma for opplæring. Det bør også bemerkes at Høgskolen i Oslo har evaluert LærerIKT ved tre skoler og konkludert med at kurset oppleves som en suksess både som kompetanseheving for lærere og som verktøy for skoleutvikling.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: 1. Bakgrunn

Høgskolen i Agder fikk i 2001 i oppdrag å utvikle og gjennomføre et opplegg for etterutdanning innen pedagogisk bruk av IKT som et landsdekkende tilbud for perioden 2001-2003 (LærerIKT). Oppdraget ble senere forlenget til 30. juni 2004.
Høgskolen i Agder har ledet utviklingen av kurset, og to universiteter og 12 høgskoler har deltatt i utviklingsarbeidet. Cirka 30 institusjoner (universiteter, høgskoler, voksenopplæringsinstitutter og noen private arrangører) har deltatt som lokale arrangører.
Statsministeren sa i sin nyttårstale 1. januar 2002 bl.a.: "I løpet av de to neste skoleårene vil vi sørge for at 40 000 lærere får tilbud om etterutdannelse innen pedagogisk bruk av PC og Internett." Utviklingen av kurset LærerIKT har vært et viktig ledd i Regjeringens oppfølging av dette løftet.
Ifølge departementets undersøkelser har ca. 18 000 lærere deltatt på LærerIKT i 2002-2004. I tillegg til disse har ca. 2 700 deltatt på private kurstilbud, og 11 700 på skoleinterne opplegg. Dette vil si at om lag 32 400 lærere har fått opplæring i pedagogisk bruk av IKT i 2002-2004. Rapporten ITU Monitor, som ble lagt fram i februar, viser også at et stort flertall av lærere i 7. og 9. klasse, samt VK1, driver kompetanseutvikling gjennom utprøving, kollegaveiledning, selvstudier o. l. LærerIKT er dermed et viktig tiltak for å øke lærernes IT-kompetanse, men langt fra det eneste.
I 2002-2004 har UFD via Læringssenteret hvert år tildelt omkring 200 mill. kr til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid i skolen. I 2002 var 30 mill. kr øremerket kursavgifter knyttet til opplæring i pedagogisk bruk av IKT, mens føringene i 2003 og 2004 gav skoleeier noe større handlingsrom for egne prioriteringer. Opplæring i pedagogisk bruk av IKT har likevel vært et prioritert område gjennom perioden.
Departementet anslår at ca. 55 mill. kr av kompetanseutviklingsmidlene har gått til kursavgifter for LærerIKTs 18 000 deltakere. Et like stort beløp er tildelt Høgskolen i Agder for utvikling og gjennomføring, slik at det samlet er brukt ca. 110 mill. kr på kurset i 2002-2004.

2. Erfaringer

På oppdrag fra departementet har Telemarksforskning gjennomført en ekstern evaluering av gjennomføringen av LærerIKT i 2002/2003. Evalueringen ble lagt fram i mars 2004, og den tyder på at både deltakernes tekniske kompetanse, og evne til å bruke IKT i undervisningen, har økt. Kurset har også gitt deltakerne en mer positiv holdning til bruk av IKT. LærerIKT ser ut til å være et godt verktøy for lærerne spesielt når bruk av IKT inngår som ledd i skolens pedagogiske utvikling. På dette området er funnene i evalueringen i godt samsvar med casestudiene Høgskolen i Oslo har gjort ved tre skoler som har hatt gode resultater med kurset.
Kurset får samtidig noe kritikk i evalueringen for å være for omfattende, for ikke å passe til alle deltakeres behov, og for å ha varierende kvalitet på kursveilederne. UFD gjennomfører i disse dager en evaluering av kursversjonen som ble gitt i 2003/2004, og håper denne vil vise at den nye versjonen er enda bedre.

3. Videre planer og tiltak

St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring varsler at Regjeringen vil investere i et betydelig kompetanseløft for å realisere de sentrale målsettingene i meldingen. Dette vil over tid kreve tiltak i størrelsesorden 2-3 mrd. kr. Regjeringen kommer tilbake til satsingen i de årlige budsjetter.
Å kunne bruke digitale verktøy er foreslått som en grunnleggende ferdighet som skal integreres i læreplanene i alle fag i grunnopplæringen. Satsingen på å utvikle læreres digitale kompetanse vil bli ført videre innenfor Program for digital kompetanse 2004-2008. Et nytt tiltak som lanseres i 2004 er prosjektet "Lærende nettverk", som er en fellessatsing for skole og lærerutdanning som skal bidra til erfaringsspredning og kunnskapsutvikling om pedagogisk og faglig bruk av IKT.
LærerIKT har vært en viktig satsing for å utvikle lærenes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. UFD er opptatt av å ta vare på LærerIKT som et godt tilbud til skolen også etter 2004, slik utdanningskomiteen har bedt om. Et nasjonalt opplegg som LærerIKT har blant annet verdi ved å kunne etablere et felles referansepunkt for hva en lærer bør ha av IKT-kompetanse.
Samtidig er det viktig å unngå at LærerIKT etablerer et faktisk monopol i markedet. Ett kurs kan ikke dekke alle behov for IKT-kompetanse som finnes i norsk skole. Departementet må sikre mangfold og rom for lokal tilpasning slik at LærerIKT blir ett av flere tilbud, og ikke skolens eneste kurstilbud. Spesielt er det viktig å gi skoler og lærerutdanning handlingsrom lokalt til å utvikle opplegg i samarbeid, siden dette bidrar til pedagogisk utvikling og nyskaping for begge parter.
Selv om den opprinnelige prosjektperioden utløper 1. juli 2004, vil en rekke av de tidligere arrangørene samarbeide om å tilby kurset høsten 2004. Ved siden av dette vil Utdanningsdirektoratet i løpet av høsten utvikle løsninger som gjør det mulig for kursarrangører, skoler, lærerutdanningsmiljø og andre interesserte å hente kursets læremidler på Skolenettet.
Departementet legger vekt på at LærerIKT fortsatt skal være et tilbud som øker IKT-kompetansen i skolen. Siden behovene varierer fra skole til skole vil arrangører og brukere også få adgang til å tilpasse og modifisere innholdet etter lokale ønsker.
Departementet vil i tillegg vurdere å sette av midler til oppdatering av læremidlene i 2005, basert på deltakernes tilbakemeldinger og utviklingen i bruken av kursmateriellet.
Utdanningsdirektoratet vil ha det overordnede tekniske og administrative ansvaret for videreføringen av LærerIKT fra høsten 2004. Direktoratet vil ha et nært samarbeid med det tidligere LærerIKT-prosjektet for å utvikle gode tekniske og organisatoriske løsninger.