Grunngiving

Aftenposten hadde en artikkel "Ny arkitektjakt for Tullinløkka" tirsdag 15. juni d.å. I artikkelen svarer statsråden på spørsmål om hun er redd for at et Tullinløkka-løft kan gå utover kulturbygg i andre deler av landet:

"- Nødvendigvis ikke, fordi vi har fått en del ekstra bevilgninger til regionale og lokale kulturbygg gjennom endringene av tippenøkkelen."

I debatten i Stortinget 1. april uttalte statsråden:

"- Fyrst til ei utfordring som eg fekk litt tidlegare i debatten. Det går på dei regionale og kommunale kulturbygga. Det er fleirtalsmerknader og mindretalsmerknader her. Eg vil berre understreka at det vi frå Regjeringas side legg opp til, og får fleirtal for, ikkje betyr at dei nasjonale kulturbygga skal gå over desse ordningane. Det betyr pengar til dei regionale og kommunale bygga, som blir fordelt via nasjonen - via staten og via fylket. Vi gir stor fridom til fylka til å fordela pengane på ein annan måte, utan det rigide systemet som vi har hatt fram til i dag. Dersom dei vil gi meir pengar til kommunale bygg enn det dei gjer i dag, er det sjølvsagt moglegheit for det, berre så det er sagt. Det skal ikkje gå til nasjonale kulturbygg, det verka som om nokre trudde det."

Fremskrittspartiet, som var en del av det flertallet statsråden refererte til, har hele tiden vært helt klare på at midler fra tippenøkkelen ikke skal erstatte andre midler, men komme i tillegg til.
Derfor er det også viktig at det ikke skjer koblinger mellom statlige kulturbygg, slik som Nasjonalmuseum for kunst, og midler fra tippenøkkelen. Hvis midler fra tippenøkkelen gjør at bevilgningsposter på statsbudsjettet blir beskåret eller brukes til nasjonale bygg er dette et brudd på forutsetningene i tippenøkkelvedtaket og vedtak i kulturmeldingen.