Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:836 (2003-2004)
Innlevert: 28.06.2004
Sendt: 29.06.2004
Svart på: 06.07.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Av artikler i Nationen i det siste gis det inntrykk av at Direktoratet for naturforvaltning allerede har bestemt seg for hvor stort område i Trillemarka-Rollag Østfjell som skal vernes uten at lokal medvirkning og høring vil ha reell innvirkning. Framgangsmåten vil i tilfelle være bekymringsfull sett i forhold til retningslinjene Stortinget har trukket opp.
Kan statsråden bekrefte at Stortingets intensjoner om kombinasjon av bruk og vern for store verneområder og konfliktdemping vil vektlegges i det videre arbeidet?

Grunngiving

I Nationens oppslag ser det ut til at vernemyndighetene har bestemt den videre framgangsmåten for å få til et nytt stort barskogvernområde i Trillemarka-Rollag Østfjell uten å ville ta reelt hensyn til lokale innspill. Den lokale høringsrunden vil ikke være avslutta før om 1 år, men det antydes at sentrale personer i arbeidet allerede har begynt å trekke konklusjoner.
Stortingsflertallet uttalte ved behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) at det må legges stor vekt på å redusere konfliktene ved utvidelse av skogvernet. Stortingsflertallet har også ved flere anledninger understreka prinsippet om "vern gjennom bærekraftig bruk". I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2003 var det brei tilslutning til former for næringsmessig bruk av store verneområder.
God dialog med grunneiere og lokale myndigheter er en forutsetning for å redusere konfliktnivået i vernesaker.
På denne måten kan både omfang, avgrensninger og forskrifter for verneområdene tilpasses lokale forhold.
I områder der skogeiere kan akseptere mulige løsninger må dette tillegges stor vekt. Det forventes at Stortingets målsettinger og retningslinjer på dette området blir aktivt fulgt opp i vernearbeidet.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Et område i Trillemarka ble vernet etter naturvernloven av Kongen i statsråd 13. desember 2002.
Miljøverndepartementet ba i mars 2003 Direktoratet for naturforvaltning iverksette planlegging og gjennomføring av en grundig saksbehandlingsprosess for å vurdere ytterligere vern etter naturvernloven i området Trillemarka-Rollagsfjell. Bakgrunnen var dokumentasjon om at det var store verneverdier i et større område enn det som var vernet i 2002.
I mandatet fra Miljøverndepartementet ble det presisert at saksbehandlingen skal klarlegge både naturfaglige og andre verdier i området Det ble videre presisert at saksbehandlingen skal sikre innspill og medvirkning fra grunneiere, kommuner og andre berørte parter. På grunnlag av dette har Direktoratet for naturforvaltning bedt fylkesmannen i Buskerud gjennomføre en grundig saksbehandling for å vurdere vern etter naturvernloven.
For å sikre god lokal medvirkning og dermed konfliktdemping, har fylkesmannen etablert to rådgivende utvalg hvor blant andre grunneierne er godt representert. Det er videre etablert økonomiske ordninger som skal sikre at de enkelte skogeiere får kompensasjon for skog som blir bandlagt i saksbehandlingsperioden. De kartlegginger og vurderinger som foretas av nærings- og brukerinteressene er langt mer omfattende enn det som er vanlig i skogvernprosesser. I tillegg er det i regi av berørte kommuner og Buskerud fylkeskommune startet opp en parallell og samordnet utredning etter plan- og bygningsloven.
Jeg mener derfor at Stortingets intensjoner i denne verneprosessen er oppfylt ved at det legges mer vekt enn vanlig på konfliktdempende tiltak.
Det gjenstår også en omfattende høringsprosess der alle berørte parter vil få uttale seg om så vel avgrensning som verneforskrifter i forhold til bruk og vern.
Jeg vil også understreke at selv om det tas utgangspunkt i utredning av et større verneområde, er det naturligvis ikke tatt stilling til omfanget av det endelige vernet.