Skriftleg spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:840 (2003-2004)
Innlevert: 29.06.2004
Sendt: 30.06.2004
Svart på: 06.07.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ifølge Drammens Tidende og Laagendalsposten den 21. april 2004 mener skogeierne i Trillemarka-Rollag Østfjell at verneplanarbeidet vitner om råkjør, og grunneierne føler seg overkjørt av fylkesmannens miljøvernavdeling. Grunneierne ønsker at området skal gjennomgås av nøytrale fagpersoner fremfor at en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal være grunnlaget for anbefaling av vern.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre tiltroen til myndighetene, og at konfliktnivået i verneprosessen ikke eskalerer?

Grunngiving

Det vises til at et stort flertall på Stortinget, som regel bestående av regjeringspartiene, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har understreket viktigheten av å sikre at man har et lavest mulig konfliktnivå ved gjennomføring av vern. Implisitt bør man da ha en bred dialog med grunneierne, og sikre at de ikke føler seg overkjørt, samt at de har tiltro til myndighetene som gjennomfører vernearbeidet.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Et område i Trillemarka ble vernet etter naturvernloven av Kongen i statsråd 13. desember 2002.
Miljøverndepartementet ba i mars 2003 Direktoratet for naturforvaltning iverksette planlegging og gjennomføring av en grundig saksbehandlingsprosess for å vurdere ytterligere vern etter naturvernloven i området Trillemarka-Rollagsfjell. Bakgrunnen var dokumentasjon om at det var store verneverdier i et større område enn det som var vernet i 2002.
Det ble i mandatet fra Miljøverndepartementet presisert at saksbehandlingen skal klarlegge både naturfaglige og andre verdier i området. Prosessen skal også sikre innspill og medvirkning fra grunneiere, kommuner og andre berørte parter. På grunnlag av dette har Direktoratet for naturforvaltning bedt fylkesmannen i Buskerud gjennomføre en slik grundig saksbehandling for å vurdere vern etter naturvernloven.
For å sikre god lokal medvirkning og dermed konfliktdemping, har fylkesmannen etablert to rådgivende utvalg hvor blant andre grunneierne er godt representert. Det er også etablert økonomiske ordninger som skal sikre at de enkelte skogeiere får kompensasjon for skog som blir båndlagt i saksbehandlingsperioden. De kartlegginger og vurderinger som foretas av nærings- og brukerinteressene er langt mer omfattende enn det som er vanlig i skogvernprosesser. I tillegg er det i regi av berørte kommuner og Buskerud fylkeskommune startet opp en parallell og samordnet utredning etter plan- og bygningsloven.
Jeg mener derfor at Stortingets intensjoner i denne verneprosessen er oppfylt ved at det legges mer vekt enn vanlig på konfliktdempende tiltak. Det er dermed ikke snakk om noe råkjør i dette vernplanarbeidet, men tvert imot en grundig demokratisk prosess.
Det vitenskapelige grunnlaget i slike vernesaker må naturligvis utredes nøye, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har bred vitenskapelig erfaring med faglige utredninger knyttet til vernesaker.
I tillegg vil alle andre berørte parter bli hørt i den forestående og omfattende høringsprosessen.
Jeg mener at denne verneprosessen ved å være så omfattende nettopp vil dempe konfliktnivået.